100
Riving av kolmile på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum under arrangementet «Skogsarbeiderdagene 1975». Fotografiet viser en av kolbrennerne som støtte kolkroken – ei hakke med en lang, tynn, lett krummet jernpigg på et treskaft – ned i en haug med rykende kol. Tidligere i prossesen hadde kolbrennerne reist 84 kubikkmeter barved (løst mål) konsentrisk omkring en midtstokk, der det var innrettet en tennkanal. Veden ble først dekt med bar, deretter med «stubb», passe tette jordmasser. Så ble mila antent gjennom tennkanalen, før hullet i toppen og trekkhull langs ytterkantene ble tettet. Deretter kunne ei stor mile som denne stå og ulme i 5-6 dager før den var utbrent. Sjøl da fikk den stå et par dager til avkjøling, før kolbrennerne rev stubben av de bratte sideflatene. Så startet den delen av prosessen som vises på dette fotografiet – kol ble løstnet i horisontale lag ved hjelp av kolkroken. Stubb fra miletoppen ville da rase ned i kolbeholdningen. Neste fase i arbeidet besto i å rake kol vekk fra stubben med ei langtinnet jernrive av den typen som sees ved beina til kolbrenneren (nederst til venstre på fotografiet). Kolbitene ble dernest båret bort på «kolfat», og først lagt i småhauger til videre avkjøling, inntil en var sikker på at antellelsesfaren var over, og kolmassene kunne samles i større hauger og etter hvert kjøres fra milebotnen til bruksstedene. Fra gammelt av ble dette vanligvis gjort ved hjelp av hest og slede vinterstid. Skogsarbeiderdagene 1975 gikk over dager og oppnådde et besøk på om lag 10 000 mennesker, det største arrangementet Norsk Skogmuseum hadde hatt til da. Mile. Kullmile. Kullbrenning.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo