Fra akterdekket på en dampbåt, antakelig i 1930-åra. Til venstre ser vi en uniformert mann, sannsynligvis fartøyets kaptein, og til høyre en mann som var kledd i frakk og hadde si...
Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen, som har redigert Egil Abrahamsens manuskript om hans erfaringer fra sin virksomhet for norske trelastinvestorer i Nordvest-Russland tidlig på 1 ...
Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen, som har redigert Egil Abrahamsens manuskript om hans erfaringer fra sin virksomhet for norske trelastinvestorer i Nordvest-Russland tidlig på 1900-tallet, har utstyrt bokas bakside med følgende introduksjonstekst:
«På begynnelsen av 1900-tallet så norske forretningsmenn store muligheter i de enorme, nesten urørte skogene i Nord-Russland og Sibir, og det ble foretatt store investeringer i Russland like frem til revolusjonen i 1917. En av dem som prøvde å skape seg et liv innenfor trelast- og sagbruksnæringen i Nord-Russland, var Egil Abrahamsen (1893-1977) fra Larvik. «Vinter i Seregovoskogen» er hans personlige og engasjerende beretning om livet i Russland over en 20-årsperiode fra han reiste dit som femtenåring.
Egil Abrahamsen skriver levende om hvordan den norske trelastproduksjonen i Nord-Russland var organisert, fra tømmeret ble hugget dypt inne i de nordrussiske skogene, dernest tørket – og så fløtet på små og store elver, ofte over gigantiske avstander, nordover til Arkhangelsk og Onega. Vi finner mange skarpe iakttakelser om folkelivet i Russland, og får også høre om de dramatiske årene under revolusjonen og borgerkrigen, da hans eget liv mer enn en gang sto på spill.»
Fra akterdekket på en dampbåt, antakelig i 1930-åra. Til venstre ser vi en uniformert mann, sannsynligvis fartøyets kaptein, og til høyre en mann som var kledd i frakk og hadde sixpencelue på hodet. Sistnevnte holdt en feiekost i handa, men var åpenbart passasjer, ikke et besetningsmedlem på båten. Fotografiet er fra albumet etter Egil Abrahamsen, som fra 1928 arbeidet for den engelske banken Wm Brandt’s Sons & Co. Båtpassasjeren på fotografiet er muligens forretningsmannen «Alec», som Abrahamsen sommeren 1936 ledsaget på en tur til Arkhangelsk, der Abrahamsen tidligere hadde arbeidet for nordmenn som hadde investert i russisk trelastindustri. I Abrahamsens memoarbok – «Vinter i Seregovoskogen – Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland» (2015) beskrives turen til Arkhangelsk med «Alec» slik:
«Et annet år kom jeg en tur til Russland igjen, det var sommeren 1936. En fremstående importør fra Hull som vi kalte for Alec, ville en tur til Arkhangelsk for å se på en del trelast og ba meg ordne reisen og bli med ham som tolk. En av mine sjefer var også med for personlig å se seg om i Russland. Alec var, selv til engelskmann å være, en usedvanlig rolig og behersket kar. Vi to en båt til Leningrad, og ble sendt videre til Moskva, hvor vi bodde på Metropol noen dager og beså oss. Akkurat da kom den sagnomsuste Stalins konstitusjon av 1936, og vakte voldsomme diskusjoner og begeistring blant russerne. Konstitusjonen inneholdt mange pene punkt om organisasjonsfrihet, talefrihet o.s.v., og folket trodde at endelig, gir Fader Stalin oss friheten tilbake som vi tilkjempet oss i 1917. Hva ble så følgene av at så mange begynte å uttale seg så høyt og fryktløst? Jo, Stalins hemmelige politi fikk satt opp nye lister over folk som var deres motstandere, store og små partifolk og andre, og disse ble i tusenvis henrettet under de påfølgende prosessene i 1937 og 1938. Var det hensikten med konstitusjonen?
Omsider kom vi til Arkhangelsk, men der møtte vi en skuffelse. Det eneste skikkelige hotellet var brent ned og vi ble innkvartert på et lite, elendig, overfylt et. Nå var Alec av den type som helt fra barndommen av var vant med et kaldt bad om morgenen og et varmt om kvelden. Hvis han ikke fikk dette, ble han i dårlig humør. Nå hadde jeg hørt at det var et eneste pent rom med bad på hotellet, men det var opptatt. Jeg fikk derfor til hotellbestyreren og spurte om han kunne ordne det slik med vedkommende gjest at Alec kunne få ta sine to bad hos ham. Men det viste seg ikke å være mulig. Værelset var nemlig besatt av en marskalk Eidemann av Den røde armé, og «han er en så stor mann at jeg tør ikke spørre ham engang», sa bestyreren.
Alec ble i så dårlig humør at vi reiste snart hjem. Et par måneder senere satt jeg på kontoret og leste i Times om henrettelsen av fem russiske marskalker. Nettopp da kom Alec inn for å snakke med meg. Jeg sa: «Husker du marskalk Eidemann i Arkhangelsk?» «Den fyren med badet», sa Alec. Jeg nikket bekreftende og sa at nå var han skutt av Stalin. Han kunne ikke låne oss badet, da ingen torde be ham om dette, og nå ble han skutt av Stalin på en anklage for å være spion for Tyskland og Japan. Denne anklagen var falskelig fabrikkert av Stalin og i dag, 20 år senere, er Eidemann og de andre henrettede marskalkene rehabilitert av Khrustsjovs regjering.
På reisen med Alec i 1936 fikk jeg anledning til å besøke en stor «selo» (landsby) ved Dvina. Jeg hadde alltid ønsket å se denne landsbyen; skjønt jeg mange ganger passerte den på elven, enten med passasjerbåt eller bukserbåt hadde det ikke vært mulig å stoppe der.
Men en dag overlot et trelastkontor som Alec og jeg hadde noe å gjøre med, oss en fin motorbåt med tre manns besetning for å ta en sightseeing-tur oppover elven Dvina. Til min glede tok karene oss så langt som til en stor, meget berømt landsby, Kholmogory, ca. 80 km. syd for Arkhangelsk, og der hørte vi og så vi mange interessante historiske ting. En del av disse hadde jeg riktignok hørt om allerede den første vinteren (1908/09) jeg tilbragte i Privodino, idet det på den tid ble fortalt alle skolebarn i hele Russland om en begavet bondegutt fra Kholmogory, som i 1730 hadde gått til fots helt til Moskva for å søke seg lærdom, og som ble Russlands største sønn som videnskapsmann, poet og sprogforsker. Jeg kan ennå huske uttrykket til de små landsbybarna som jeg satt sammen med, når de hørte lærerens fascinerende fortellinger om Mikhail Lomonosov, 19-åringen fra Kholmogory. Russlands største sønn – en bondegutt!»
Dette fotografiet er fra et fotoalbum som ble utlånt til Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen mens de arbeidet med utgivelsen av Egil Abrahamsens erindringer fra den perioden han arbeidet for norske trelastinvestorer i Nordvest-Russland. Dette er ett av flere motiver som ble skannet med tanke på boka, men som ikke kom med i den endelige utgivelsen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».