Photo: Andersen, Johan Sønnik / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo
Next: Høyonn ved Larvik i Vestfold. I forgrunnen arbeider tre kvinner på et engareal som er inngjerdet av et bordgjerde. Kvinna later til å bruke et greip som høygaffel, kvinna i midten arbeider i bøyd stilling, muligens med skyru, mens kvinna til høyre raker. Utenfor gjerdet står en del gamle furutrær. I bakgrunnen skimtes små bergkoller.

Interiør fra det såkalte «piskhuset» i ei stallkoie i Nord-Trøndelag en gang i andre halvdel av 1920-åra. Piskhuset var et areal under tak, mellom koienes mannskapsrom og stallrom...

About the object

IdentifierSJF.1995-02612
Avbildet stedNorge Nord-Trøndelag Namsos Namdalen Bjørå skogantatt usikker
Specific subject termsSkogshusvære Piskhus Lager Høy
Subject
Interiør fra det såkalte «piskhuset» i ei stallkoie i Nord-Trøndelag en gang i andre halvdel av 1920-åra. Piskhuset var et areal under tak, mellom koienes mannskapsrom og stallrommene, skjermet med en enkel bordvegg mot «baksida» av huset og åpent mot «frontsida». Dette fotografiet er tatt fra den «åpne sida», mot den som hadde bordvegg. Vi ser lafteveggen og dørkarmen mot mannskapsrommet til høyre med dørkarmen ved bildekanten. Piskhuset later i dette tilfellet til å ha vært delt i to båser. I den som lå nærmest mannskapsrommet hang det ei gryte på veggen, og på den samme veggen hang det også ei kasse, som antakelig tjente som matskap. På ei kasse på det kavlelagte golvet sto det to striesekker. I den øvre delen av båsen var det ei hylle, hvor det sto ei margarinkasse av tre. I båsen til venstre sto det ei oljekanne med ei trakt på toppen, og bak denne ei «avskjæring», ei diger halvtønne, samt en del høy. Rommet der fotografiet er tatt minner mye om piskhuset i den stallkoia Norsk Skogbruksmuseum i midten av 1960-åra fikk flyttet fra Bangdalsbrukets Bjørå skog i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag til friluftsmuseet i Elverum.

Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Dette fotografiet er antakelig fra det feltarbeidet Andersen gjorde i november 1927 i Nord-Trøndelag.

Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens skogsarbeiderundersøkelser. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Johan Sønnik Andersen ble født på garden Seberg i Ringsaker, som sønn av lege Einar Andersen (1864-1954) og kona Asløv, f. Johnsen (1865-1961). At familien bodde i Ringsaker skyldtes nok at den unge medisineren hadde familie der. Sønniks bestefar, Christen Andersen (1825–93) hadde vært både lensmann og fogd med bosted i denne bygda. Da gutten var fem år flyttet familien til Lærdal i Sogn, hvor Einar Andersen var distriktslege i perioden 1904–17. Seinere kom han til Oppland som lege. Samtidig flyttet sønnen Sønnik til Oddernes ved Kristiansand for å gå ettårig skogskole. Her tok han eksamen våren 1918. Med skogskolekompetansen fikk han en stilling som driftsassistent i Ringsaker allmenning. For å kunne øke sin kompetanse ved skogbruksstudier på Norges landbrukshøgskole tok han examen artium i norsk og matematikk i 1922. Sønnik Andersen tok avsluttende eksamen ved Norges landbrukshøgskoles skogbruksavdeling 1925. Deretter etablerte han sitt eget firma, «Lillehammer skogkontor», som tilbød oppmålings- og taksasjonstjenester. Dette ble neppe noen glimrende forretning, for i 1928 vendte han tilbake til stillingen som driftsassistent i Ringsaker allmenning. Dette levebrødet hadde Sønnik Andersen fram til 1935. Deretter fulgte et par år som skogforvalter i Eidskog kommuneskoger inntil han 1937 ble ansatt i en nyopprettet stilling som arbeidsinspektør i skogbruket. I 1951 avanserte Sønnik Andersen til byråsjef i Skogdirektoratet i Landbruksdepartementet, hvor han i 1958 fikk status som underdirektør.
  
  Bakgrunnen for at Sønnik Andersen fikk den karrieren har fikk var et pionerprosjekt han tok fatt på kort tid etter at han var blitt forstkandidat. Vinteren 1926 gjorde Sønnik Andersen en levekårsundersøkelse i skogskoier i Hedmark og Oppland, etter oppfordring fra faren, fylkeslege Einar Andersen i Oppland, og fylkeslege Vollert Hille (1863-1934) i Hedmark. Prosjektet ble støttet av Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen. Sønniks far, Einar Andersen, skrev et sammendrag av undersøkelsen. Sammendraget ble publisert i «Meddelelser fra den Norske Nationalforening mot Tuberkulosen», nummer 84 i 1927. Undersøkelsen i Hedmark og Oppland satte fokus på en del viktige forhold, men for å få klargjort disse ytterligere, ble det søkt om støtte til videre undersøkelser i Nord-Trøndelag, ved Bangdalsbruket, hvor man hadde innført såkalt felleshusholdning med kokke i skogstuene. A/S Kneipbrødfabrikken og Statssekretær Jacob Aall og hustrus legat støttet prosjektet, og Sønnik Andersen var på feltarbeid i Bangdalsbrukets distrikt i november 1927. De to undersøkelsene ble publisert sammen i et hefte med tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Heftet ble utgitt på Den norske lægeforenings forlag. Sønnik Andersen figurerte som forfatter, men faren Einar Andersen hadde bidratt med kommenterte kostholdsanalyser over 12 av de 101 sidene publikasjonen besto av. Sønnik Andersen innledet presentasjonen av undersøkelsene med noen linjer om hvor mange som hadde skogsarbeid og tømmerfløting som hovedinntekstkilde. Deretter orienterte han om hvilke lover som regulerte arbeidet i denne sektoren, før han beskrev ulike sider ved skogsarbeidet. Heftets største kapittel handler om det Sønnik Andersen kalte «skogshyttene» - som på Østlandet gikk under betegnelsen «koier» og i Trøndelag ble kalt «skogstuer». Deretter beskriver han kostholdet i disse husværene om kostholdet, både fra et økonomisk og et ernæringsmessig perspektiv. På dette siste området suppleres han altså av faren Einar Andersen, før Sønnik avslutter med å orientere om forholdene i Sverige med hovedvekt på «skogshärbärgesinspektören» og hans virksomhet.
- Fotografering: 1927 (Det var i november måned dette året Sønnik Andersen undersøkte levekårene i Bangdalsbrukets skogstuer i Namdalen.)
- FotografAndersen, Johan Sønnik (1899 - 1973)sikker
  - Adresse,Oslo (fylke) Oslo Sogn Hageby, Oslo
  - ProfessionForstmann, arbeidsinspektør, direktør
  - GenderMann
  - DigitaltMuseumSearch in «Andersen, Johan Sønnik»
- Aksesjon: 1960 (Cirka)