100
Lukedam ved Farrisvannets utløp fra Eidet mot Hammerdalen i Larvik i Vestfold. Fotografiet er tatt fra damsida, skrått mot tre djuptgående damløp, som alle hadde lukestengsler, med mellomliggende overløpssoner, som også ser ut til å hatt lukestengsler. På opptakstidspunktet var alle lukene heist opp, og den ovenforliggende innsjøen (til høyre i forgrunnen) var tappet helt ned. Vangene eller karene mellom damløpene later til å være støpte (betong). Til venstre i bildet ser vi hvordan damarmen på østsida av åpningene var plastret med planker. På vestsida var det bygd en plankeskjerm på pæler som var drevet ned i innsjøbotnen. Denne skjermen skulle antakelig hindre at virke som lå i vannet vest for innsjøens utløp. Bildet er åpenbart tatt i samband med ei befaring, for det sto ei mannsdominert gruppe som ikke var arbeidskledd foran det lille huset på søndre damarm. Innsjøen Farris var både oppsamlingsreservoar for fløtingstømmer og for driftsvann for industrien i den nedenforliggende Hammerdalen, der vassdraget hadde sitt utløp i sjøen. I et kongelig privilegiebrev til stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704) fra 1689 heter det at stattholderen, som eier av Fresje- eller Fritzøe-godset, «uden Præjudice udi Øster og Vester, Sønder og Nord maa bemeldte Hr. Ulrik Frederik Gyldenløve, hans Arvinger, eller hvo dette med hans Minde haver, nyde fri Skovhugst, som ved andre Bergverker maneerligt er, hvori Ingen nogen Hinder eller Modsigelse maa gjøre». Slike rettigheter gikk i arv til etterfølgende grever, som brukte og tilrettela vassdraget både som transportåre og energikilde. Etter at Treschow-familien overtok godset i 1835 fortsatte denne bruken av Siljanvassdraget og Farris. Dette fotografiet er tatt i 1914. Historiker og lektor Anita Wiklund Norli har på oppfordring skrevet følgende kommentar til dette fotografiet: «Det kan nok være Farrisdammen. Den ble bygget om i 1881-85. En av historieelevene mine har skrevet oppgave om denne ombyggingen; oldefaren hennes kom fra Sverige for å være med på den. Før ombyggingen så den ut som på bildet vedlagt (fra et nummer av Skilling-Magazin 1851). Den første Farrisdammen var en trekonstruksjon som ble bygget av Niels Lange i 1645. Denne brast i storflommen i 1653 (da den berømte Fresje-borgen raste ut) og ble deretter bygget opp igjen av kraftigere eikestokker. I 1765 ble denne demningen erstattet av en ny, bygget av steinblokker fra Gyldenløves «steinhus» (som også ble brukt til å bygge deler av Laurvig hospital), og dette er visstnok første gang man hører om bruk av sement i slike konstruksjoner. Denne kjernen eksisterer fortsatt. Siste ombygging var i 1947.»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo