Egil Abrahamsen (1893-1979) fotografert sammen med sønnene Jan, Theodor og Leif. Abrahamsen var kledd i en rutete V-genser og hadde sixpencelue på hodet og tobakkspipe i munnen. S...

About the object

• Identifier SJF-F.008512
• Avbildet person
  • Abrahamsen, Egil sikker
  • Abrahamsen Holt, Jan sikker
  • Abrahamsen, Theodor sikker
  • Abrahamsen Holt, Leif sikker
• Specific subject terms Båt Drakt Rekreasjon Seilbåt
• Subject Egil Abrahamsen (1893-1979) fotografert sammen med sønnene Jan, Theodor og Leif. Abrahamsen var kledd i en rutete V-genser og hadde sixpencelue på hodet og tobakkspipe i munnen. Sønnene hadde knebukser, og de to yngste hadde matrosluer på hodet. Fotografiet er tatt omkring 1930, etter at Abrahamsen-familien hadde kommet tilbake til Norge etter å ha bodd i mange år både i Arkhangelsk og i Riga. Egil Abrahamsen var født i Larvik, og både på fars- og morssida hadde han forfedre som hadde vært skippere. Faren var imidlertid trelasthandler, men gikk konkurs da Egil var guttunge. Dette førte til at familiemedlemmene ble spredt. Egil og den yngste søstera bodde først sammen med mora, mens faren og eldre brødre prøvde å etablere seg med forretninger på nye steder. Deretter bodde Egil en periode hos ei storesøster. Som gutt var han interessert i sjøliv og seiling. På grunn av den vanskelige økonomien i familien møtte han imidlertid voksenlivet tidlig. Som 16-åring sluttet han i skolen og flyttet etter foreldrene til Nordvest-Russland. Etter noen måneder med språkopplæring ble han ansatt som assistent og tolk for en dyktig driftsbestyrer i drammensfirmaet Bache & Vigs russiske skoger. Etter et par sesonger fikk han en stilling ved det samme firmaets nye sagbruk i Onega by. Etter et mislykket forsøk på å etablere et helt nytt sagbruk i samarbeid med disponenten der, arbeidet han en kort periode ved sagbruket til Martin Olsen i Arkhangelsk. Deretter bar det tilbake til Onega, denne gangen som leder for to sagbruk som firmaet Prytz & Co drev i denne byen. Denne jobben ble utfordrende, blant annet på grunn av første verdenskrig og ikke minst på grunn av de vanskeligheten den russiske revolusjonen førte med seg. Da bolsjevikene i 1920 overtok makta også i Nordvest-Russland, var Egil Abrahamsen den siste nordmannen som kom seg ut, etter først å ha betalt gjelda selskapene Russian Forest Industry/Prytz & Co hadde til russiske banker. Dette ble gjort i håp om å kunne vende tilbake, for å redde verdiene vestlige etter de vestlige investeringene i denne regionen. Etter å ha bodd med familien hos svigerforeldrene i Riga et par år, vendte Egil Abrahamsen sammen med Andreas Wager tilbake til Kvitsjø-regionen for å drive brukene videre, denne gangen i et slags kompaniskap med de nye sovjetmyndighetene, som under Lenins pragmatiske styre åpnet for slikt samarbeid. Det ble imidlertid en vanskelig oppgave, både på grunn av de vanskelige konjunkturene for denne typen industri i 1920-åra, men også fordi kommunistmyndighetene på sett og vis utbyttet sine samarbeidspartnere. I 1928, etter at Stalin hadde kommet til makta, var det definitivt slutt. Egil Abrahamsen måtte nok en gang flytte fra Russland. Etter hvert fikk han stilling i en engelsk bank som fortsatt finansierte handel mellom Sovjetunionen og Vesten. Med unntak av de vanskelige åra under 2. verdenskrig arbeidet han for denne banken inntil han ble pensjonist. På sine eldre dager skrev Egil Abrahamsen memoarer med hovedvekt på sine spennende arbeidsår i Russland. I 2015 ble memoarene publisert på Orkana forlag under tittelen «Vinter i Seregovo-skogen – Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland».
• Type Photograph