100
Sagbruksarbeider ved ei av rammesagene ved Onega Wood Co. i Onega by i Nordvest-Russland. Mannen var arbeidskledd, med et slags fangskinn (forkle), bomullsbluse og ei lue med blank skygge. På beina hadde han lærstøvler. Rammesagene var lagd av jern, med ei ytre fast ramme og ei indre lausramme med parallelle, vertikale blader, som ble drevet opp og ned i stort tempo med ei stang fra ei eksenterskive på hovedakselen. Slike sager gjorde gjerne to-trehundrede slag i minuttet, med en slaglengde på cirka 50 centimeter. Stokkene som skulle skjæres ble lagt på vogner som gikk på skinner mot sagramma, som vi ser på golvet i forgrunnen. På golvet foran sagbruksarbeideren sto det en hake, som antakelig ble brukt til å justere posisjonen til sagstokker og bord uten å komme for nær det farlige maskineriet. Egil Abrahamsen (1893-1979) kom til Onega høsten 1911, og skrev seinere en sjølbiografi der han omtalte Onega Wood Co i følgende ordelag: «Det eldste sagbruket het Onega Wood Co. og var eid av en engelsk, rik familie, som het Clarkes. Den første Clarke hadde fått dette herlige distriktet som gave av Katharina den store i det 18de århundre, men familien hadde aldri bodd der, men drevet med bestyrer. I tidens løp hadde staten kjøpt tilbake selve skogen, og allerede i flere generasjoner før min tid hadde Onega Wood Co. bare eid og drevet sagbruket; selve tømmeret hadde de måttet kjøpe på en slags tømmerauksjon som ble holdt hvert år. Dette måtte jo lede til at selskapet, som opprinnelig og i flere hundrede år hadde hatt en monopolstilling, med tiden måtte miste denne og mistet den også. Selskapet med det ene bruket, selv om det var stort, kunne ikke avta alt tømmeret som staten uttok årlig, og det kom derfor konkurrenter, velkomne av staten.»
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo