100
Håndtegnet kart over skogområder i Nordvest-Russland, der trelasthandlerne Thorleif Bache (1854-1920) og Jens Vig (1873-1965) fra Drammen tidlig på 1900-tallet kjøpte noe som kaltes Seregovo-skogen, på kartet markert med et rektangel (til venstre) og navngitt «Seregova Skov». Ifølge det samme kartet skal eiendommen ha vært på 40 000 mål, andre kilder sier 43 000 mål (dekar) eller 4 300 hektar. I nordøst grenset drammensinvestorenes skog mot en klosterskog på om lag 25 000 dekar og i sørøst mot noe som kaltes «Bjelaewski’s skov» på om lag 35 000 mål. Lengre øst i området lå det også en del statsskog. I denne regionen hadde det knapt vært drevet tømmerskogbruk med henblikk på industriell bearbeiding av virket for salg av trelast på det internasjonale markedet før i den perioden da de nevnte investorene kjøpte Seregovo-skogen. Vinteren 1909-1910 sendte de den erfarne og robuste hadelendingen Andreas Kammerud (f. 1863[?]) østover for å bestyre driftene med 17 år gamle Egil Abrahamsen (1893-1979) som assistent. Assistentens viktigste oppgaver var å være tolk, kokk og bud, samt å bistå med tømmermåling og fløtingsadministrasjon. Det var transporten fra Seregovo til sagbrukene i Arkhangelsk som var den mest krevende delen av prosjektet for de driftsansvarlige. Det startet på et vassdrag som gikk gjennom Seregovo-skogen – Kultova – og fortsatte på større elver som kaltes Vym og Vytsjegda, før tømmeret nådde Dvina, hvor det ble fløtet ned til kystbyen Arkhangelsk. Fløtingsdistansen skal ha vært på om lag 1 300 kilometer. Så lang fløting var det bare de aller ypperste kvalitetene – grove, rettvokste og på alle måter feilfrie rotstokker – som tålte. Den andre driftssesongen, vinteren 1910-11 fikk for øvrig Kammerud og Abrahamsen problemer med naboskapsrelasjonen til det nevnte klosteret. Denne episoden er beskrevet i et utsnitt fra Abrahamsens memoarer, som er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo