Lenselegging i Glomma ved Elverum. Fotografiet er tatt i medstrøms retning, fra den ovenforliggende Nybrua (hengebru fra 1936) idet lensa trekkes mot Gammelbrua (fagverksbru fra 1...
SubjectLenselegging i Glomma ved Elverum. Fotografiet er tatt i medstrøms retning, fra den ovenforliggende Nybrua (hengebru fra 1936) idet lensa trekkes mot Gammelbrua (fagverksbru fra 1862) ved hjelp av to små båter. Dette var ei såkalt ledelense, eller «sløngelense», som det ble sagt i Elverum. Slike lenser fulgte noenlunde strømretningen, og poenget med dem var å lede tømmeret unna hindringer i elveløpet der det kunne hope seg opp, for eksempel på grusører eller i bakevjer. Den lensa som ble lagt på dette bildet kaltes «Østre brulense». Den skulle lede løstømmeret som kom langsomt flytende nedover det her forholdsvis stilleflytende elvepartiet mot det løpet under brua der det var minst fare for at det satte seg fast. Erfaring hadde lært fløterne at komplikasjonene ble minst når tømmeret gikk mellom det nest vestligste løpet. Østre brulense hadde et øvre forankringspunkt høyere oppe i elva, der den nærmest gikk i ett med den såkalte «Petershaglensa», som gikk fra Støa på Glommas østre bredd og sørover. Det fantes også i atskillig kortere «Vestre brulense», som skulle hindre at tømmeret gikk i det aller vestligste løpet under Gammelbrua. Fra riktig gammelt av var det på forhånd øyet fløtingsvirke som var kjedet sammen ved hjelp av vidjer som ble brukt i slike lenser. Når «sluttrensken» eller «bakenden» hadde passert, hogg fløterne bare i stykker vidjene og lot stokkene seile videre nedover mot sorteringslenser lengre nede i vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt ble det brukt lensestokker med jernbeslåtte endehull som ble knyttet sammen ved hjelp av korte kjettinger. Disse lensestokkene tilhørte Glomma fellesfløtingsforening, og de ble trukket opp på land etter endt fløting og gjenbrukt år etter år.
Dette fotografiet er tatt av Kjell Søgård, som i fra midten av 1950-åra til han tidlig i 1970-åra ble alvorlig sjuk og døde, var fotograf med avisa Østlendingen som hovedoppdragsgiver. Søgård leverte også film og bilder til Norsk Skogbruksmuseum. Han gjorde blant annet opptakene til kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer om eikebarkfletting (1965), grindalsfluefiske (1966), hankekjøring av tømmer (1967) og tømmerfløting i Arendalsvassdraget (1970). Søgård leverte dessuten stillfotografier til museets utstillinger og publikasjoner. Hans personlige interesser var sammenfallende med museets tematikk. Alt fra ungdomsåra var Kjell Søgård en ivrig jeger, og som voksen jaktet han elg, rein, rådyr, småvilt og fugl. I 1987 overlot enka Jenny Søgård og dattera Vera Søgård Bryn negativarkivet etter Kjell Søgård til Norsk Skogbruksmuseum (som fra 2003 har vært drevet under navnet Norsk Skogmuseum). Materialet ble forsvarlig arkivert i museets magasin, men det var i mange år lite brukt. I samband med forberedelsene til den nye basisutstillingen om jakt, ferskvannsfiske og sanking («Tråkk i mangfoldig natur», 3. byggetrinn) ble Søgård-samlinga gjennomgått, og man fant mange motiver som ble brukt i utstillingen. Vi oppdaget også en god del andre kulturhistorisk interessante motiver, som ble skannet og registrert i museets elektroniske fotodatabase. Det vil imidlertid ta lang tid før hele Søgård-samlinga er å finne i denne databasen (BB 2015).
FotoreferanserFilm nr. 192, opptak nr. 8 i Kjell Søgårds samling
LitteraturreferanserFossum, Tore (1989): Fløterkoia "Fossheim" på Norsk Skogbruksmuseum og fløtingen i Glomma på strekningen Søstuvika - Hanstadholmen i Elverum. Artikkel i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 12 (1987-1989)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».