Fløting i Trysilelva i 1966. Fotografiet viser tre «haugkarer» som arbeider på en tømmerhaug som hadde satt seg fast på ei grunne sentralt i elva, mens to «båtkarer» fulgte arbeid...
1966 var en noe spesiell fløtingssesong i Trysilelva. Isen lå fortsatt i begynnelsen av mai. Deretter kom det en flom som ingen hadde opplevd maken til siden 1934. Dermed drev m ...
1966 var en noe spesiell fløtingssesong i Trysilelva. Isen lå fortsatt i begynnelsen av mai. Deretter kom det en flom som ingen hadde opplevd maken til siden 1934. Dermed drev mye av tømmeret inn på land, og derfra måtte det bæres tilbake til elva når vannføringa gikk ned igjen. Dette skjedde også ganske brått, noe som skapte nye vanskeligheter for fløtinga. Arbeidet stanset opp ved Kolos, for fløterne visse av erfaring at stokkene lett ville sette seg fast i fossestrykene nedenfor når det var lav vannføring. Derfor ventet karene på en regnflom, som kom slik at det endelig ble mulig å få fløtt ut det siste tømmeret i den norske delen av vassdraget i slutten av august. I sideelvene gikk det noe greiere. Med unntak av Varåa var de alle utfløtt i begynnelsen av juli. Fløtinga i sidevassdragene var imidlertid gjenstand for diskusjoner, etter at «Klarälvsutredningen» kom i 1964. Denne undersøkelsen fastslo at fløtinga i hovedvassdraget utvilsomt var lønnsom dersom den ble drevet riktig. Virksomheten i sidevassdragene, var det derimot vanskeligere å forsvare i tider da skogsbilveger, traktorer og tømmerbiler gjorde det stadig lettere å få tømmeret ut av skogen. Aktørene i skogbruket var enige om at en måtte satse på de løsningene som på billigste og effektiveste måte brakte tømmeret fra stubbene i skogen til velteplasser ved hovedvassdraget. Derfor gikk Klarälvsutredningen inn for å avvikle fløtinga i Eltåa, Flena, Ljøra, Kolåa, Varåa, Eskildsåa og i den øvre delen av Grønavassdraget. Dette var ennå ikke realisert i 1966, men det ble mer og mer aktuelt. Samtidig ble det opparbeidet stadig flere bulldoserplasserte velteplasser langs hovedvassdraget, der tømmermålinga kunne konsentreres på oversiktlige arealer, før virket ble slått på elva ved hjelp av griplastere. Forsøk med fløting av ubarket tømmer hadde også pågått noen år, og erfaringene var i hvert fall for granvirkets vedkommende gode.
Fløting i Trysilelva i 1966. Fotografiet viser tre «haugkarer» som arbeider på en tømmerhaug som hadde satt seg fast på ei grunne sentralt i elva, mens to «båtkarer» fulgte arbeidet fra en trerobåt av lokal type. Karene på haugen forsøkte å rive haugen ved å løsne stokker fra kantene ved hjelp av fløterhaker. Båtkarene bidro fra farkosten sin, og var i beredskap, slik at haugkarene kunne søke tilflukt i båten dersom haugen løsnet og drev nedover elva med strømmen. Hauger som den vi ser på dette fotografiet hadde lett for å oppstå der det var grusører i elva, og særlig når vannføringa var synkende.
Mer informasjon om fløtinga i Trysilvassdraget i 1966 finnes under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er tatt av Kjell Søgård, som i fra midten av 1950-åra til han tidlig i 1970-åra ble alvorlig sjuk og døde, var fotograf med avisa Østlendingen som hovedoppdragsgiver. Søgård leverte også film og bilder til Norsk Skogbruksmuseum. Han gjorde blant annet opptakene til kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer om eikebarkfletting (1965), grindalsfluefiske (1966), hankekjøring av tømmer (1967) og tømmerfløting i Arendalsvassdraget (1970). Søgård leverte dessuten stillfotografier til museets utstillinger og publikasjoner. Hans personlige interesser var sammenfallende med museets tematikk. Alt fra ungdomsåra var Kjell Søgård en ivrig jeger, og som voksen jaktet han elg, rein, rådyr, småvilt og fugl. I 1987 overlot enka Jenny Søgård og dattera Vera Søgård Bryn negativarkivet etter Kjell Søgård til Norsk Skogbruksmuseum (som fra 2003 har vært drevet under navnet Norsk Skogmuseum). Materialet ble forsvarlig arkivert i museets magasin, men det var i mange år lite brukt. I samband med forberedelsene til den nye basisutstillingen om jakt, ferskvannsfiske og sanking («Tråkk i mangfoldig natur», 3. byggetrinn) ble Søgård-samlinga gjennomgått, og man fant mange motiver som ble brukt i utstillingen. Vi oppdaget også en god del andre kulturhistorisk interessante motiver, som ble skannet og registrert i museets elektroniske fotodatabase. Det vil imidlertid ta lang tid før hele Søgård-samlinga er å finne i denne databasen (BB 2015).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».