-
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum 
Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Sentralt i bildet ser vi «båtkarene» Einar Liberg og Ole K. Rømoen, som manøvrerte en robåt i en del av elva hvor det var forholdvis...
Den 18. mai 1978 rapporterte journalisten Torbjørn Røsting i avisa Østlendingen følgende om utsiktene for fløtinga i Trysilvassdraget det året dette fotografiet ble tatt: «Vintere ...
Den 18. mai 1978 rapporterte journalisten Torbjørn Røsting i avisa Østlendingen følgende om utsiktene for fløtinga i Trysilvassdraget det året dette fotografiet ble tatt:
«Vinterens favntak vil sinke fløtingen i Trysil
Det blir tidligst fløting i Trysilelva om en uke. Vinteren vil ikke slippe taket i vår, og jeg har med opparbeidet optimisme senest vært ute og tatt for meg situasjonen i dag. Det ser ikke lyst ut. Normalt skulle fløtingen vært i full gang, men det er bare å vente, sier fløtingsinspektør Per Ivar Akre, som kan fortelle at det ligger mer tømmer og venter på fløterbør enn på lange tider.
Men denne økningen skyldes først og fremst at alt tømmer som er fløtningsdyktig skal fløtes ut.
Det blir uvanlig sent i år. Det var håp om at det skulle bli fløting over 17. mai, men denne muligheten er avskrevet. Selv med regn i en uke er tanken utenkelig. Det er bare å forsone seg med at det blir senere enn normalt. Enda senere vil det bli lengst nord i dalen. Tidligst om et par uker. I fjellet ligger det mye snø, og det er bare å vente på bør.
Det blir mye tømmer i år?
Ja, det er meningen å få med alt som ligger lagret, og det kan blir fløtingsdyktig. Virket som ligger lagret må reduseres, og det betyr reduksjon av overvintret virke. Selv om det kan se slik ut betyr det ikke et direkte tegn på at det går mot lysere tider.
Normalt fløtingskvantum pleier å være 130 00 – 140 000 løskubikkmeter, men i år ventes det 185 000 på elva. Alt tømmeret skal fløtes ned til riksgrensen før fløterne kan regne med ferie. Akre har likevel tro på at man skal være ferdig til midten av juli.
Mannskap?
Vi har en positiv utvikling. Flere yngre er interessert. Sist vinter var de på yrkesskolen for skogsarbeidere og etterpå har de hatt arbeid i kommunens skog eller for Skogeierforeningen. Vi setter pris på dette samarbeidet fordi vi må satse på mannskap som kan settes i helårsarbeid i skogen. Dessuten er det meningen å følge opp den båtinstruksjonen soim vi kom i gang med i fjor. Dette tiltaket har vært positivt og ungdommen har vist stor innsatsvilje.»
About the object
- IdentifierSJF-F.008413
-
Avbildet person
- Liberg, Einar (1918 - 2006)sikker
- Adresse,Norge Hedmark Trysil Jordet
- Alternative names1520
- GenderMann
- NationalityNorsk
- DigitaltMuseumSearch in «Liberg, Einar»
- Rømoen, Ole Karlsen (1916 - 1995)sikker
- Adresse,Norge Hedmark Trysil
- ProfessionGardbruker, tømmerfløter, båtbygger
- Alternative namesKarlser'n (Basert på patronymikon - brukt blant fløterne)
- GenderMann
- NationalityNorsk
- DigitaltMuseumSearch in «Rømoen, Ole Karlsen»
- Nordvålen, Janantatt sikker
- Liberg, Einar (1918 - 2006)sikker
- Avbildet stedNorge Hedmark Trysil Hedmark Trysilelvasikker
- Specific subject termsArbeidsliv Båt Drakt Fløterhake Tømmerfløting Vassdrag
-
Subject
Fra tømmerfløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Sentralt i bildet ser vi «båtkarene» Einar Liberg og Ole K. Rømoen, som manøvrerte en robåt i en del av elva hvor det var forholdvis strid strøm ved å støte overendene av hakeskaftene sine mot elvebotnen. Til høyre for dem ser vi den noe yngre fløteren Jan Jensen (skiftet seinere navn til Jan Nordvålen), som sto på elvebotnen med vann nesten opp til hoftene, og en hake i hendene. Haken hjalp ham muligens også til å holde balansen på glatte steiner i den strie strømmen. Neste oppgave ventet nedenfor, der det var en haug av barkete tømmerstokker (i dette tilfellet slipvirke) som hadde strandet på ei grunne i elveløpet. På elvebrinken til høyre i bakgrunnen later det til å ha vært et utislagssted for tømmer, der det fortsatt lå noen stokker på land. Båttypen på bildet var stedstypisk, og fløterne i Trysil vurderte den som den mest hensiktsmessige farkosten i sitt arbeid på elva. Ole K. Rømoen var tradisjonsbærer når det gjaldt bygging av slike båter, og han kurset flere yngre fløterkolleger i båtbygging.
I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 kubikkmeter virke fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid. Fløting av tømmer. Skogbruk.
- Type Photograph
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».