Fra fløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Fotografiet viser fire tømmerfløtere i en robåt sentralt i elveløpet. Fløterne var (fra venstre) Ole K. Rømoen, Einar Liberg, Bjørn Graff...
Den 18. mai 1978 rapporterte journalisten Torbjørn Røsting i avisa Østlendingen følgende om utsiktene for fløtinga i Trysilvassdraget det året dette fotografiet ble tatt:
«Vintere ...
Den 18. mai 1978 rapporterte journalisten Torbjørn Røsting i avisa Østlendingen følgende om utsiktene for fløtinga i Trysilvassdraget det året dette fotografiet ble tatt:
«Vinterens favntak vil sinke fløtingen i Trysil
Det blir tidligst fløting i Trysilelva om en uke. Vinteren vil ikke slippe taket i vår, og jeg har med opparbeidet optimisme senest vært ute og tatt for meg situasjonen i dag. Det ser ikke lyst ut. Normalt skulle fløtingen vært i full gang, men det er bare å vente, sier fløtingsinspektør Per Ivar Akre, som kan fortelle at det ligger mer tømmer og venter på fløterbør enn på lange tider.
Men denne økningen skyldes først og fremst at alt tømmer som er fløtningsdyktig skal fløtes ut.
Det blir uvanlig sent i år. Det var håp om at det skulle bli fløting over 17. mai, men denne muligheten er avskrevet. Selv med regn i en uke er tanken utenkelig. Det er bare å forsone seg med at det blir senere enn normalt. Enda senere vil det bli lengst nord i dalen. Tidligst om et par uker. I fjellet ligger det mye snø, og det er bare å vente på bør.
Det blir mye tømmer i år?
Ja, det er meningen å få med alt som ligger lagret, og det kan blir fløtingsdyktig. Virket som ligger lagret må reduseres, og det betyr reduksjon av overvintret virke. Selv om det kan se slik ut betyr det ikke et direkte tegn på at det går mot lysere tider.
Normalt fløtingskvantum pleier å være 130 00 – 140 000 løskubikkmeter, men i år ventes det 185 000 på elva. Alt tømmeret skal fløtes ned til riksgrensen før fløterne kan regne med ferie. Akre har likevel tro på at man skal være ferdig til midten av juli.
Mannskap?
Vi har en positiv utvikling. Flere yngre er interessert. Sist vinter var de på yrkesskolen for skogsarbeidere og etterpå har de hatt arbeid i kommunens skog eller for Skogeierforeningen. Vi setter pris på dette samarbeidet fordi vi må satse på mannskap som kan settes i helårsarbeid i skogen. Dessuten er det meningen å følge opp den båtinstruksjonen soim vi kom i gang med i fjor. Dette tiltaket har vært positivt og ungdommen har vist stor innsatsvilje.»
Fra fløtinga i Trysilelva sommeren 1978. Fotografiet viser fire tømmerfløtere i en robåt sentralt i elveløpet. Fløterne var (fra venstre) Ole K. Rømoen, Einar Liberg, Bjørn Graff og Kjetil Olager. Førstnevnte og sistnevnte sto i hver sin ende av båten med fløterhaker som de staket seg fram med, de to andre satt sentralt i båten. Graff, Liberg og Rømoen var fra Jordet i Trysil, Olager fra Innbygda.
I 1978 skal det ha vært innmeldt 70 699 kubikkmeter tømmer til fløting i Trysilelva. Tømmeret gikk til svenske kjøpere, som til sammen skal ha mottatt 112 463 fra Trysilvassdragets nedslagsfelt. Differensen mellom de to tallene må antakelig ha vært virke som ble transportert over riksgrensa på lastebiler. I 1978 sysselsatte Klarälvens flottningsförening 27-28 sesongarbeidere med fløting på norsk side av grensa. Mange av disse var veteraner, men fløtingsledelsen var opptatt av å rekruttere yngre aktører også, med sikte på at fløtinga i Trysil skulle fortsette sjøl om den ble nedlagt i mange andre vassdrag. Langs Trysilvassdraget var det stor interesse for slikt arbeid.
I slutten av 1970-åra ble det mer og mer klart at det gikk mot avvikling av tømmerfløtinga i mange vassdrag. Dette må ha vært bakgrunnen for at Norsk Skogbruksmuseums fotograf i juni 1978 gjorde seg en tur langs Trysilelva, der han tok en serie fotografier av fløtere som arbeidet med sluttrensk.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».