I den sjølbiografiske boka «Fra muskler til maskiner i skogen» (2008) skrev Samset følgende om etableringa av «Silvimontana»:
«Silvimontana.
Virksomheten i Hurdal-skogene dekket d ...
I den sjølbiografiske boka «Fra muskler til maskiner i skogen» (2008) skrev Samset følgende om etableringa av «Silvimontana»:
«Silvimontana.
Virksomheten i Hurdal-skogene dekket det «vanlige» skogterrenget. Vi følte også et behov for en forsøksskog for det bratte og vanskelige skogterrenget. Vi ble tilbudt skoger i Trøndelag og på Vestlandet, men ble til slutt stående ved en skog i Kviteseid, det trange og brattlendte dalføret omkring Telemarkvassdraget.
Severin Diderik Cappelen var opptatt av kultur. Da hans skogsjef, Eilert Auråen, nevnte at jeg reiste mye utenlands, særlig i forbindelse med FAO og IUFRO, tok han ordentlig fatt i meg. Han var litt høyere, så han stod litt lut over meg med hevet pekefinger:
«Du må ikke glemme studentene!»
Jeg glemte dem ikke. Men jeg fortalte at Auråen og jeg hadde funnet Kviteseidskogen hensiktsmessig som en driftsteknisk forsøksskog. Da ble han glad.
«Hvor stor leie må vi regne med?» spurte jeg.
«Det blir vi nok enige om,» mumlet han.
«Hvor mye!» gjentok jeg.
«Du kan jo betale meg en krone når vi treffes,» svarte han.
Skogeierne i Telemark gav en bevilgning til et nytt forskningshus og verksted på Lindestad. Det gamle våningshuset på det tidligere småbruket sto ledig. Vi tok en dugnadsuke der ale ansatte ved Driftsteknisk Avdeling var med. De mannlige medarbeiderne pusset opp husene, innredet hovedhuset og vedlikeholdsverkstedet, og malte. Kvinnene sydde gardiner. Dugnadsuken ble avsluttet med fest og helstekt gris, som Halvor Western stekte sammen med min 10-årige sønn, Jon. Varden kom på intervjubesøk.
«Når skal stedet innvies?»
«Det blir til høsten. Da blir Halvard Eika landbruksminister, så han kan foreta innvielsen.»
Varden slo det opp med fetet typer: Til høsten blir Halvard Eika landbruksminister, og han skal innvie forsøksskogen!
Eika ble landbruksminister i 1970. Jeg ringte ham opp, og spurte om han var villig til å komme.
«Du har jo allerede annonsert det, så det er vel ikke til å komme forbi,» svarte han.
Landbruksminister Halvard Eika ordla seg fint, og det gjorde også skogdirektør Alf Langsæter, og representantene for Telemark-skogbruket. Fylkesskogsjef Sigmund Haave leste sin prolog i verseform.
Under takseringen av skogarealet foretok vi en terrengklassifisering, som viste at terrenget i Silvimontana forsøksskog var av det vanskeligste slaget.
En skogsbilveg ble bygget oppover i skogen. Den bratteste stigningen var 21 %. Å kjøre ned så bratte bakker med fullt lastet tømmerbil syntes problematisk. Vi fikk ikke lastebileierne i Kviteseid-området til å påta seg tømmertransporten. Det første årets tømmertransport ble utført med vår egen tømmerbil. Det gikk fint å kjøre ned den bratte tømmervegen med 30 kubikkmeter tømmer på bil og henger. Vi kjørte opp Vrådalsbakkene, med sine beryktede krappe svinger, med 16 meter lange lass. Disse erfaringene var nyttige. Senere år kjørte lokale tømmerkjørere alt tømmeret fra skogen til forbruker.
Der det er stigningsproblemer for skogsbilvegene kan de gjerne bygge med 20 % stigning. Den erfaringen hadde vi også vunnet i tømmertransportene på den amerikanske vestkysten og i British Columbia. Med så bratte utforveger er det viktig at vegdekket er godt og vedbredden økes noe i de bratteste bakkene. Det øker kjøresikkerheten og sjåførens trygghetsfølelse.
Forsøksskogen i Kviteseid ble et velegnet sted for prøving og utvikling av driftsmetoder for bratt terreng. Stedet fikk navnet Silvimontana som et synonym til søsterskogen i Hurdal
De fleste nye taubanetypene gikk i forsøksdrifter i skogen og hos skogeierne i nabolaget, mest i Kviteseid, Vrådal og Dalen. Vi hadde nær kontakt med konstruktørene og fabrikantene, og mange av taubanene kom på markedet i vårt land og i utlandet.
Den første tømmertransport med helikopter i Norge ble gjennomført i forsøksskogen. Oluf Aalde utførte tidsstudier av den driften. Han ble senere skogdirektør. Tømmeret ble hogget i et hogstmodent bestand i området ved Brakandalen. Det var en høydeforskjell fra hogstfeltet og ned til Kviteseidvann på 630 meter og et terreng der det var umulig å kjøre med tømmer.
Vi prøvde en rekke helikoptertyper, blant annet verdens største helikopter. Det henvises til Meddelelser fra Det norske Skogforsøksvesen nr. 69 (1964), og en rekke av de senere Driftstekniske rapportene.»
SubjectVenstrepolitikeren Hallvard Eika (1920-1989), fotografert ved portalen som markerte innkjørselen til forskningsstasjonen «Silvimontana» i Kvitesed i Telemark. Fotografiet er tatt på innvielsesdagen, 20. oktober 1970. På dette tidspunktet var Venstre-mannen Hallvard Eika landbruksminister i Per Bortens borgerlige samarbeidsregjering, og det var antakelig denne posisjonen kombinert med et str engasjement for hjemfylket Telemark som gjorde at Eika fikk oppgaven med å avduke navneskiltet. Dette besto av ei rektangulær treplate hvor navnet var påført med svarte bokstaver. Plata han i ei kraftig trekløft, som var barket, beiset og montert opp-ned, slik at det nevnte skiltet kunne henge i fire kjettingstubber oppunder den buen kløfta dannet. Eika poserte under skiltet. I bakgrunnen skimter vi gamle og nye hus på småbruket Lindestad, som i og med den seremonien Eika nettopp hadde bidratt til skiftet navn til «Silvimontana» og funksjon til å bli et senter for driftstekniske undersøkelser knyttet til skogbruk i bratt terreng. Skogeiersamvirket hadde bistått den driftstekniske avdelingen i Norsk institutt for skogforskning med penger til et nytt hus som skulle romme verksteder og lokaler for forskning og formidling. Så vel etablerte fagfolk som studenter som besøkte Silvimontana for å delta i undersøkelser eller kurs ble også innkvartert i det gamle våningshuset fra småbruksfasen på Lindestad. Det var godseier Severin Diderik Cappelen (1892-1980) som stilte eiendommen til disposisjon professor Ivar Samset (1918-2015) og kollegene hans mot en meget rimelig leiesum. De fleste undersøkelsene som ble gjort i Kviteseid dreide seg om taubanedrifter og annen tømmertransport i bratt terreng. Mer informasjon om Silvimontana og de undersøkelsene som ble gjort der finnes under fanen «Opplysninger».
Title«Innvielsen av Silvimontana. 20.10. 1970.» (Innskrift på albumblad med pålimt kopi av dette fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet inngår i ei samling der fotografene var driftsteknisk orienterte medarbeidere i Det norske skogforsøksvesen, som i 1972 skiftet navn til Norsk institutt for skogforskning (NISK). Bildene er stort sett tatt under befaringer og forsøksprosjekter som dette skogteknologiske forskingsmiljøet organiserte eller var delaktige i perioden fra 1947 til slutten av 1980-åra. Samlinga, som består av en del tematisk orienterte permer med innlimte kopier samt film (negativer og fargedias) og opptaksjournaler, ble overdratt fra Institutt for skog og landskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) til Norsk Skogmuseum (NSM) høsten 2008. Etter fusjonen med Norges veterinærhøgskole i 2014 giverne av arkivet skiftet navn til «Norges miljø- og biovitenskapelige universitet» (NMBU). Kontrakt om overdragelsen av materialet finnes i Norsk Skogmuseums avtalearkiv. Dette motivet er fra en perm merket «R 28 Innvielsen av Silvimontana 1970». Negativnummeret er 25959.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».