«Konsulent Olav Kaveldiget demonstrerer planting. Juni 1977»
Hullpipe for utplanting av såkalte «pluggplanter», som var en nyhet i det norske skogbruket i 1970-åra. Inntil da hadde skogplantene stort sett vært produsert som barrotplanter. ...
Hullpipe for utplanting av såkalte «pluggplanter», som var en nyhet i det norske skogbruket i 1970-åra. Inntil da hadde skogplantene stort sett vært produsert som barrotplanter. Aktørene i det norske skogbruket ble imidlertid oppmerksomme på at man både i Sverige og Finland hadde begynt å produsere dekkrotplanter, som det lot seg drive fram på mye kortere tid og med langt mindre arbeidsinnsats i skogplanteskolene enn barrotplantene. Det ble også utviklet metoder som forenklet utplantingsarbeidet på foryngelsesfeltene i skogen. I planteproduksjonen var det særlig den metoden det svenske Kopparfors Aktiebolag hadde utviklet, med planter i plastkassetter, «pottebrett», som ble et forbilde i norske planteskoler. Med disse plantene fulgte det også en ny plantemetode. Finske skogbrukere hadde nemlig tatt i bruk noe de kalte «pottiputki», et planterør med en nebbliknende avslutning. «Nebbet» ble presset ned i marka, og et trykk på en fotpedal bidro til å åpne plantehullet. Plantene ble sluppet ned gjennom røret og trykket på plass der. De norske hullpipene fungerte på liknende vis. Av form minte de om en spaserstokk av stål. Nederst på denne var det montert et kvast stålrør, og en fotpedal som plantøren tråkket på for å drive hullpipedelen ned i marka. Dermed «stanset» han ut en passende åpning for jordklumpene som pluggplantene var drevet fram i. På dette fotografiet holdt Olav Kaveldiget, som på dette tidspunktet var statskonsulent i Landbruksdepartementet med skogkultur som arbeidsfelt, ei pluggplante ved siden av hullpipa, for å poengtere at formen og størrelsen var noenlunde lik, men at hullpipa var en aning lengre enn jordklumpen.
SubjectHullpipe for utplanting av såkalte «pluggplanter», som var en nyhet i det norske skogbruket i 1970-åra. Inntil da hadde skogplantene stort sett vært produsert som barrotplanter. Aktørene i det norske skogbruket ble imidlertid oppmerksomme på at man både i Sverige og Finland hadde begynt å produsere dekkrotplanter, som det lot seg drive fram på mye kortere tid og med langt mindre arbeidsinnsats i skogplanteskolene enn barrotplantene. Det ble også utviklet metoder som forenklet utplantingsarbeidet på foryngelsesfeltene i skogen. I planteproduksjonen var det særlig den metoden det svenske Kopparfors Aktiebolag hadde utviklet, med planter i plastkassetter, «pottebrett», som ble et forbilde i norske planteskoler. Med disse plantene fulgte det også en ny plantemetode. Finske skogbrukere hadde nemlig tatt i bruk noe de kalte «pottiputki», et planterør med en nebbliknende avslutning. «Nebbet» ble presset ned i marka, og et trykk på en fotpedal bidro til å åpne plantehullet. Plantene ble sluppet ned gjennom røret og trykket på plass der. De norske hullpipene fungerte på liknende vis. Av form minte de om en spaserstokk av stål. Nederst på denne var det montert et kvast stålrør, og en fotpedal som plantøren tråkket på for å drive hullpipedelen ned i marka. Dermed «stanset» han ut en passende åpning for jordklumpene som pluggplantene var drevet fram i. På dette fotografiet holdt Olav Kaveldiget, som på dette tidspunktet var statskonsulent i Landbruksdepartementet med skogkultur som arbeidsfelt, ei pluggplante ved siden av hullpipa, for å poengtere at formen og størrelsen var noenlunde lik, men at hullpipa var en aning lengre enn jordklumpen.
Title
«Konsulent Olav Kaveldiget demonstrerer planting. Juni 1977» (Innskrift på albumblad med pålimt kopi av dette og ett annet fotografi fra samme sted og anledning.)Fotografs tittel
«Hullpipen er litt lengere enn rotklumpen.» (Innskrift på albumblad med pålimt kopi av dette og ett annet fotografi fra samme sted og anledning.)Fotografs tittel
Dette fotografiet inngår i ei samling der fotografene var driftsteknisk orienterte medarbeidere i Det norske skogforsøksvesen, som i 1972 skiftet navn til Norsk institutt for skogforskning (NISK). Bildene er stort sett tatt under befaringer og forsøksprosjekter som dette skogteknologiske forskingsmiljøet organiserte eller var delaktige i perioden fra 1947 til slutten av 1980-åra. Samlinga, som består av en del tematisk orienterte permer med innlimte kopier samt film (negativer og fargedias) og opptaksjournaler, ble overdratt fra Institutt for skog og landskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) til Norsk Skogmuseum (NSM) høsten 2008. Etter fusjonen med Norges veterinærhøgskole i 2014 giverne av arkivet skiftet navn til «Norges miljø- og biovitenskapelige universitet» (NMBU). Kontrakt om overdragelsen av materialet finnes i Norsk Skogmuseums avtalearkiv. Dette motivet er fra en perm merket «241 Skogkulturarbeider, planting, manuelt». Negativnummeret er 24135.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».