«Studier av planting og markberedning i Eidsvoll p. g. skog juni 1979»
Arbeidsstudier knyttet til utplanting av såkalte «pluggplanter» i Eidsvoll prestegardsskog i Akershus i juni 1977. Her ser vi tre registratorer som følger en plantør, kledd i tids ...
Arbeidsstudier knyttet til utplanting av såkalte «pluggplanter» i Eidsvoll prestegardsskog i Akershus i juni 1977. Her ser vi tre registratorer som følger en plantør, kledd i tidstypiske slengbukser og dongerijakke, og med hullpipe i den ene handa og plantebrett på hoftemeis. Plantøren var skogtekniker Odd Lundberg, som på denne tida arbeidet ved den forstlige forsøksstasjonen Silvifuturum i Hurdal. Seinere har han arbeidet som vegplanlegger ved fylkesskogkontoret i Oppland. De registratorene med skrivebrett nedtegnet antakelig data om hver sine arbeidsmomenter. Fotografiet er tatt i forbindelse med et prosjekt der personale fra Norsk institutt for skogforskning (NISK) forsøkte å finne ut hvordan man mest mulig rasjonelt skulle arbeide med den nye plantetypen – dekkrotplanter som var drevet fram i pottebrett av plast, og som følgelig gikk under betegnelser som «pottebrettplanter» eller «pluggplanter». Disse plantene ble levert i rektangulære dyrkingsbrett av svart hardplast (polyetylen), vanligvis med 95 plantehull. Ved utplanting ble pluggplantene varsomt trukket ut av brettene og plassert i et dertil egnet hull i marka, som plantøren hadde lagd ved hjelp av ei «spaserstokkformet» hullpipe av stål, som vedkommende presset ned i marka ved å sette foten på en liten stålknast nederst, der knasten også bidro til å gi plantehullet riktig dybde. Hvordan skulle så pottebrettene handteres på plantefeltene? En av de første metodene som ble prøvd var å utstyre dem med et handtak, som på dette fotografiet. Det besto av ei bøyle av bandjern som ble forankret under pottebrettets midtakse i lengderetningen og deretter løftet i et rett rørhandtak, der balansepunktet på midten i dette tilfellet er markert med et kvitt plasthylster. Dermed kunne plantøren bære hullpipa i den ene handa og pottebrettet i den andre, noe som fungerte greit i flatt, åpent lende. I bratt terreng med mye hogstavfall og krattvegetasjon derimot, var det langt mer effektivt å bruke en bæreinnretning som innebar at plantebrettet ble koplet til plantørens kropp, som for eksempel hoftemeisen vi ser på dette fotografiet.
SubjectArbeidsstudier knyttet til utplanting av såkalte «pluggplanter» i Eidsvoll prestegardsskog i Akershus i juni 1977. Her ser vi tre registratorer som følger en plantør, kledd i tidstypiske slengbukser og dongerijakke, og med hullpipe i den ene handa og plantebrett på hoftemeis. Plantøren var skogtekniker Odd Lundberg, som på denne tida arbeidet ved den forstlige forsøksstasjonen Silvifuturum i Hurdal. Seinere har han arbeidet som vegplanlegger ved fylkesskogkontoret i Oppland. De registratorene med skrivebrett nedtegnet antakelig data om hver sine arbeidsmomenter. Fotografiet er tatt i forbindelse med et prosjekt der personale fra Norsk institutt for skogforskning (NISK) forsøkte å finne ut hvordan man mest mulig rasjonelt skulle arbeide med den nye plantetypen – dekkrotplanter som var drevet fram i pottebrett av plast, og som følgelig gikk under betegnelser som «pottebrettplanter» eller «pluggplanter». Disse plantene ble levert i rektangulære dyrkingsbrett av svart hardplast (polyetylen), vanligvis med 95 plantehull. Ved utplanting ble pluggplantene varsomt trukket ut av brettene og plassert i et dertil egnet hull i marka, som plantøren hadde lagd ved hjelp av ei «spaserstokkformet» hullpipe av stål, som vedkommende presset ned i marka ved å sette foten på en liten stålknast nederst, der knasten også bidro til å gi plantehullet riktig dybde. Hvordan skulle så pottebrettene handteres på plantefeltene? En av de første metodene som ble prøvd var å utstyre dem med et handtak, som på dette fotografiet. Det besto av ei bøyle av bandjern som ble forankret under pottebrettets midtakse i lengderetningen og deretter løftet i et rett rørhandtak, der balansepunktet på midten i dette tilfellet er markert med et kvitt plasthylster. Dermed kunne plantøren bære hullpipa i den ene handa og pottebrettet i den andre, noe som fungerte greit i flatt, åpent lende. I bratt terreng med mye hogstavfall og krattvegetasjon derimot, var det langt mer effektivt å bruke en bæreinnretning som innebar at plantebrettet ble koplet til plantørens kropp, som for eksempel hoftemeisen vi ser på dette fotografiet.
Title«Studier av planting og markberedning i Eidsvoll p. g. skog juni 1979» (Innskrift på albumblad med kopier av dette og to andre motiver fra samme sted og anledning.)Fotografs tittel
Dette fotografiet inngår i ei samling der fotografene var driftsteknisk orienterte medarbeidere i Det norske skogforsøksvesen, som i 1972 skiftet navn til Norsk institutt for skogforskning (NISK). Bildene er stort sett tatt under befaringer og forsøksprosjekter som dette skogteknologiske forskingsmiljøet organiserte eller var delaktige i perioden fra 1947 til slutten av 1980-åra. Samlinga, som består av en del tematisk orienterte permer med innlimte kopier samt film (negativer og fargedias) og opptaksjournaler, ble overdratt fra Institutt for skog og landskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) til Norsk Skogmuseum (NSM) høsten 2008. Etter fusjonen med Norges veterinærhøgskole i 2014 giverne av arkivet skiftet navn til «Norges miljø- og biovitenskapelige universitet» (NMBU). Kontrakt om overdragelsen av materialet finnes i Norsk Skogmuseums avtalearkiv. Dette motivet er fra en perm merket «241 Skogkulturarbeider, planting, manuelt». Negativnummeret er 24159.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».