Den 14. mai 1917 meldte avisa Aftenposten om et storinnkjøp av brensel til hovedstaden Kristianias høst- og vinterforsyning:
«Kristiania brændselcentral kjøber 100 000 kubikmeter ...
Den 14. mai 1917 meldte avisa Aftenposten om et storinnkjøp av brensel til hovedstaden Kristianias høst- og vinterforsyning:
«Kristiania brændselcentral kjøber 100 000 kubikmeter tømmer af cellulosefabriker.
Byens brændselbehov i høstmaanederne sikret.
Kristiania brændselcentral har nu sluttet overenskomst med en række cellulosefabriker inden Norges celluloseforening om leverance til byens brændselsforsyning af 100 000 kubikmeter trælast, tilhørende fabrikerne, at levere ved Fetsund lenser til kostende pris, - et ligeoverfor byen paaskjønnelsesværdig imødekommende skridt.
Det kontraherede kvantum repræsenterer ca. femteparten af hvad Kristiania menes at behøve for at dække brændselsbehovet i hjemmene i vinterens løb, - gjennemsnitølig trænges ca. 1 000 tylvter daglig.
Aftalen med cellulosefabrikerne dækker altsaa paa langt nær det hele behov, men den har den store fordel, at den kontraherede last kan tages ud af lænsen strax, til kløvning og lagring og tørk i sommermaanederne. Det er beregnet, at de 100 000 kubikmeter vil være tilstrækkelige til byens vedforsyning i oktober, november, december.
Optagningen er allerede begyndt. Kr.a. brændselscentral har for øiemedet anlagt en kjerrat d. e.: apparat til at trække tømmeret op fra elven, til ca. 20 000 kr. og en sidebane. Tømmeret slæbes op til Tuen brug mellem Lillestrøm og Fetsund ca. 3 km. fra lænserne. Her optages det, kappes og kløves og lagres for tørk. Tuen brug har store, tjenlige oplagstomter langs elven.»
Subject
Kjerratanlegg på et sted som i en undertekst under en albumkopi av fotografiet kalles «Tuen», Tuen Brug, som lå ved Svelle mellom Fetsund og Lillestrøm på Nedre Romerike. Kjerraten er bygd som et tre-fire meter høyt skråplan av stolper og plank. På den øverste, plane delen, der det arbeidet tre karer, er det rekkverk på den ene sida. Ved enden av kjerraten sto det et skur med vegger av bordkledd bindingsverk og pulttak. Dette skuret var antakelig et motorhus. En «lysstolpe» bak skuret tyder på at kjerraten ble drevet med elektrisk kraft. Foran kjerraten går det jernbaneskinner. Her sto det ei jernbanevogn som ble lastet med småvirke fra kjerraten. I bakgrunnen skimtes et vassdrag, antakelig fløtingsvassdraget som brakte tømmer til kjerraten. Ifølge underteksten skal kjerraten ha tilhørt «Brændselcentralen», antakelig en institusjon som skaffet ved til befolkningen i Kristiania under 1. verdenskrig. Høsten 1917 inngikk den nevnte Brændselcentralen avtale om å kjøpe 100 000 kubikkmeter tømmer av Norges Celluloseforening med henblikk på å berge hovedstadens befolkning gjennom den forestående vinterkulda - se fanen «Opplysninger». For industrien var dette neppe noe stort offer, for under 1. verdenskrig var det vanskelig å få eksportert produktene.
Title
«Brændselcentralens Kehrrad - Tuen - 1917» (Innskrift under innstukket kopi av fotografiet i album GF VI)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».