Aursund ligger drøyt 690 meter over havet, nordøst for den gamle bergstaden Røros. Innsjøen er snaut 25 kilometer lang og drøyt 2 kilometer bred på det bredeste. Med et vannspeil p ...
Aursund ligger drøyt 690 meter over havet, nordøst for den gamle bergstaden Røros. Innsjøen er snaut 25 kilometer lang og drøyt 2 kilometer bred på det bredeste. Med et vannspeil på bortimot 45 kvadratkilometer er dette den største sjøen i det området der Glomma har sine kilder. Den er forholdsvis grunn, noe som har bidratt til at store deler av sjøen kunne botnfryse vinterstid og til at isen brånte seint om våren. I 1867 skal folk ha kjørt på Aursund-isen med hest og slede så seint som ved Sankt-Hans-tider. Glomma renner ut fra Aursunds vestligste ende mot Glåmos. Alt her kan vannføringa være ganske betydelig, noe Røros kobberverk så muligheter i da de alt i 1895 bestemte seg for å bygge et kraftverk ved Kuråsfossen. Dammen ved Aursunds utløp var det Glommens og Laagens Brugseierforening som fikk løyve til å bygge ved en kongelig resolusjon i 1921. Denne resolusjonen satte grenser for hvor lavt vannspeilet på Aursund kunne reguleres, og påla Brugseierforeningen å tappe såpass med vann at Glomma skulle være fløtbar ned til Stai i Stor-Elvdal, der det var et vannstandsmål, fram til midten av juli. Reguleringsregimet ble noe justert ved en kongelig resolusjon i 1925.
SubjectNålestengt vannreservoar, fotografert over den ytre enden av dammen, der vannspeilet brytes av «nåler» - planker som var stilt tett i tett i vertikal posisjon mot et bakenforliggende stengsel med sikte på å samle vann på oversida. Det vi ser på dette fotografiet var en såkalt fangdam, en midlertidig konstruksjon som skulle holde vannet tllbake mens anleggsarbeidere arbeidet med en en mer permanent såkalt «fermettedam» nedenfor (jfr. SJF.1989-02650). Fermettedammen besto av ei rekke av stålbukker som var forankret i en betongterskel på botnen av elveløpet. Den første fermettedammen skal ha vært konstruert av en fransk ingeniør ved navn Poirée i 1831. Poirées dam var utført med stålbukker som var hengslet til et fundament, som også var av stål. På den øvre delen av bukkene var det anlegg for ei gangbru, som var sammensatt av elementer hadde en lengde som tilsvarte avstanden mellom bukkene, vanligvis om lag halvannen meter. På motstrøms side av bukkene var det ei horisontal stålskinne, som «nålene» ble satt mot. Arbeidet med Aursund-reguleringa ble sluttført høsten 1923, og da kunne denne midlertidige fangdammen fjernes.
Title«Aursund» (Innskrift på fotografiet i Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 7. OBS! Museet har to ganger fått henvendelser fra en lokalkjent mann som benekter at dette er Aursunddammen)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. Kopier av dette fotografiet finnes i Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 7 og 59.
1 comment
Arne Indseth, July 6, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».