Området der de såkalte «Trondskjærene» lå, ved Funnefossen i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Fotografiet er tatt i slutten av februar 1916, like etter at de nevnte ...
Området der de såkalte «Trondskjærene» lå, ved Funnefossen i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Fotografiet er tatt i slutten av februar 1916, like etter at de nevnte skjærene var istykkersprengt som et ledd i Øvre Glommens fællesfløtningsforenings «elveforbedringsarbeider». For organisasjonen som administrerte tømmerfløtinga i denne delen av Glomma var det viktig å få fjernet steinskjær som flytende virke kunne hekte seg fast i, slik at det dannet seg «hauger» eller «vaser» av tømmer som det ble både farlig og kostbart å få revet. I ukene før dette fotografiet ble tatt hadde man fått sprengt istykker de nevnte Tronskjærene, og bildet viser også at bruddsteinen etter sprenginga også i stor utstrekning var fjernet fra elveløpet. Dermed var faren for nye opphopinger av fløtingsvirke på dette stedet redusert til et minimum.
I bakgrunnen ser vi Anders Olai Haneborgs «Fundenfos Træsliberi», som var hjørnesteinsbedriften ved industristedet Opakermoen, og en av mange bedrifter som brukte Glomma som transportåra for tømmeret som var råstoff i produksjonen.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Museumsfotograf OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».