Den første soppemaskinen (moseapparatet) ved Fetsund lenser, fotografert nedenfor Leirtangsjunken i 1904. Maskinen ble tatt i bruk påfølgende vår og var i drift i ti sesonger. Soppemaskinene ble brukt til å bunte tømmer som skulle bukseres, i dette tilfellet over innsjøen Øyeren, med slepebåt som trekkraft. Tidligere ble det brukt ringbommer når tømmeret skulle passere denne 34 kilometer lange innsjøen på veg mot nedre Glomma og industrien i Sarpsborg- og Fredrikstad-regionen. Det var fløtingsfunksjonærer i Nedre Glomma som førte an i utviklinga av mosemaskiner for norske fløtingsvassdrag. Pioneren var Richard Kristensen Furuholmen, som i 1876 fikk bygd en maskin ved Furuholmen lense som la tømmeret i tre lag - «flak» - med kryssende retning. I 1901 lanserte kollegaen Arnt Svartedal en maskin som besto av to parallelle pontonger med ei faststående bru i den ene enden og ei skinnegående, bevegelig bru som kunne kjøres fram og tilbake. Begge bruene hadde nedstikkende stålbein, som presset paralleltliggende tømmerstokker sammen, slik at det kunne slås vaiere rundt dem. Soppemaskinen på fotografiet ser ut til å være bygd etter Svartedals prinsipp. Til høyre, ved den faststående brua, ser vi noe som kan ha vært en liten dampmaskin som gav kraft til manøvreringa av den frittgående brua. På bakkekammen i bakgrunnen ser vi Fet kirke og gardstunet på eiendommen Jaer.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum