Floret tømmer, såkalte strøvelter, på østsida av Storsjøen i Ytre Rendalen i Hedmark. Fotografiet ble tatt fra en båt på sjøen, med kameraet vendt inn mot strandsona, våren 1933. ...
SubjectFloret tømmer, såkalte strøvelter, på østsida av Storsjøen i Ytre Rendalen i Hedmark. Fotografiet ble tatt fra en båt på sjøen, med kameraet vendt inn mot strandsona, våren 1933. Det viser noen kjempestore strøvelter som strekker seg fra bygdevegen mot strandsonen. Når man skulle bygge strøvelter for fløtingsvirke, startet man ved å legge noen underlagsstokker, med en viss innbyrdes avstand, vinkelrett på strandsonen eller elvebredden. På et slikt underlag ble det først lagt ei «flo» av parallelle, tettliggende tømmerstokker, med lenderetningen parallelt med vassdraget. Så fulgte noen nye «strøstokker» på tvers, deretter ei ny flo. Slik fortsatte tømmertillegginga lag for lag. I dette tilfellet har man gjort strøveltene uvanlig høye. Årsaken til dette var antakelig uvanlig store tømmerleveranser på en utislagsplass der det var lite areal. Strølegging som tilleggingsmetode ble valgt fordi strøstokkene bidro til lufting, og dermed til at tømmeret fikk en litt forsiktig tørk før fløtingssesongen startet. På denne måten regnet fløtingsfunksjonærene med at det ble færre tunge, gjennomfuktige stokker og dermed mindre søkketømmer. Strøveltene var dessuten praktiske fordi utislaget gikk så raskt unna - fløterne rullet av flo for flo med fløterhakene som dytteredskap. Til venstre på dette fotografiet ser vi noe av innmarka som tilhørte gardsbruket Andråstøa. Ellers var lia mot Storsjøen preget av trevegetasjon med gran som et dominerende treslag.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».