Isgang i Glomma i begynnelsen av mai 1928. Fotografiet er tatt fra skogen i lia på østsida av vassdraget, ned mot dalbotnen, som var dekt av vann med sørpe og isflak. Bildet er tatt ned mot et gardstun, der bygningene sto i vann med fare for at strømmen skulle rive dem med seg.
Den 30. april 1928 rapporterte regionavisa «Østlendingen» dette om forholdene i det området der dette fotografiet er tatt:
«Ved Bjøråneset ligger der som før ofte nevnt en kraftig dam av is i elven, dannet under de mange isganger og oversvømmelser i vinter. Det viste sig, som man har vært redd for, at denne isdam holdt, da isgangen trykket på, og resultatet blev da at vann og is strømmet ut over gårdene som ligger ved elven. Opsitterne har jo vært forberedt på dette, og såsnart de fikk melding fra Hanestad om isgangen flyttet de buskapet vekk fra gårdene.
På gården Viholmen har også folkene måttet flytte. Vannet står her til den øverste dørkarm i våningshuset. Hos Peder Brubakken og hos Ole Otnes på Søndre Bjøråneset holder folkene fremdeles til i husene. Men de må bruke båt såsnart de skal utenfor stuedørene. Et grisehus på Søndre Bjøråneset blev revet med av flommen.
Mange hundre mål dyrket mark, eng og skog er oversvømmet av is og vann, og vis snesmeltningen fortsetter like sterkt er det nok å frykte at vannet vil stige ytterligere, så flere gårder blir ubeboelige. Folkene deroppe har derfor ikke mange rolige stunder i disse dager, de holder vakt døgnet rundt for å passe på når vannet stiger videre.»
Etter at innsjøen Aursund øverst i vassdraget ble regulert i 1924 ble isgang et langt hyppigere og større problem for folk som bodde nedover langs vassdraget enn det hadde vært tidligere. Sælig området fra Hanestad i Rendalen nedover mot kirka i Stor-Elvdal var svært hardt rammet. Folk fra dette området forsøkte å få staten, som hadde gitt utbyggerne konsesjon, til å ta ansvar. Striden endte til slutt i retten - se fanen «Opplysninger».
Photo:
Johannesen. Peter Andreas Lind
/
Anno Norsk skogmuseum