Tømmer på Fulufjorden tidlig på våren, mens det ennå var isgang i Glomma. Fotografiet er antakelig tatt tidlig på 1900-tallet. Fulufjorden ligger om lag 6 kilometer vest for Kongsvinger sentrum, i nabokommunen Sør-Odal. Denne fjorden er en «utposning» på elveløpet, som akkurat her dreier nordvestover. Dette elvepartiet hadde en del bakevjer, viker og holmer, som kunne skape problemer for tømmerfløterne, særlig når det blåste fra sør eller vest. I 1897 etablerte Øvre Glommens fællesfløtningsforening ei beholdningslense i Fulufjorden. Lensa er ikke synlig på dette fotografiet, men det er sannsynlig at isen representerte en trussel mot slike konstruksjoner.
Såkalt «vårisgang» eller «flomisgang» oppstår gjerne etter væromslag med plutselig varme eller kraftig regn over et vassdrag som gjennom vintersesongen hadde fått et kraftig isdekke. Med stigende vannføring brytes isdekket opp, slik at sørpe og isflak føres med strømmen nedover i elva. På steder med lite fall, eller der det er trange passasjer, kan isen og sørpa pakke seg sammen i voller, i hvert fall for en periode, stenger for gjennomstrømminga av vann med is og sørpe, som stadig tilføres ovenfra. Når presset fra dette tilsiget etter hvert blir tilstrekkelig stort, brytes isproppen, og vannet, med noe av sørpa og isen føres videre, kanskje for å danne en ny isvoll på tvers av elveløpet et sted lengre nede, der forholdene lå til rette for det. Men mye is ble også liggende tilbake der hvor elva, mens den var oppdemt, hadde gått langt ut over sine bredder. Ofte skjedde det samme med tømmer som var levert på isen på vassdraget, eller så tett ved elvebredden at flomvannet rev det med seg.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum