Mølleskjærene i Funnefossen i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Fotografiet er antakelig tatt i 1913-14. I forgrunnen ser vi elveløpet med to oppstikkende steinskjær ...
Mølleskjærene i Funnefossen i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Fotografiet er antakelig tatt i 1913-14. I forgrunnen ser vi elveløpet med to oppstikkende steinskjær to-tre meter fra land, hvor det også var berggrunn. Dette var antakelig de nevnte Mølleskjærene. Like ovenfor, ved elvebredden, ser vi en bordkledd bindingsverksbygning, som kan ha vært mølla som gav de nevnte skjærene navn. Ellers var vassdraget omgitt av skog.
Funnefossen strakk seg før de moderne vassdragsreguleringenes tid over drøyt 800 meter og besto av flere små terskler, med et samlet fall på 10-11 meter. På grunn av oppstikkende steinskjær som dem vi ser på fotografiet var fossen et problematisk sted for tømmerfløterne, spesielt når det var lite vann i elva. Da hadde stokkene lett for å hekte seg fast på oppstikkende steiner og danne «hauger» eller «vaser», opphopninger av virke, som det kunne være både farefullt og kostbart å få løsnet. På dette fotografiet ser vi at fløterne hadde lagt ei enkel stokkebru ut til et av steinskjærene, antakelig for å sikre seg lettvint adkomst slik at de kunne løsne stokker som la seg mot denne hindringa før vasene ble for store.
Mølleskjærene i Funnefossen i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Fotografiet er antakelig tatt i 1913-14. I forgrunnen ser vi elveløpet med to oppstikkende steinskjær to-tre meter fra land, hvor det også var berggrunn. Dette var antakelig de nevnte Mølleskjærene. Like ovenfor, ved elvebredden, ser vi en bordkledd bindingsverksbygning, som kan ha vært mølla som gav de nevnte skjærene navn. Ellers var vassdraget omgitt av skog.
Funnefossen strakk seg før de moderne vassdragsreguleringenes tid over drøyt 800 meter og besto av flere små terskler, med et samlet fall på 10-11 meter. På grunn av oppstikkende steinskjær som dem vi ser på fotografiet var fossen et problematisk sted for tømmerfløterne, spesielt når det var lite vann i elva. Da hadde stokkene lett for å hekte seg fast på oppstikkende steiner og danne «hauger» eller «vaser», opphopninger av virke, som det kunne være både farefullt og kostbart å få løsnet. På dette fotografiet ser vi at fløterne hadde lagt ei enkel stokkebru ut til et av steinskjærene, antakelig for å sikre seg lettvint adkomst slik at de kunne løsne stokker som la seg mot denne hindringa før vasene ble for store.
Title«Mølleskjærene i Funnefoss.» (Innskrift på albumark med dette og et annet fotografi fra samme sted, Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 5)Fotografs tittel
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Museumsfotograf OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».