Sundfossdammen i Vorma - elveløpet mellom Mjøsas sørende og sammenløpet med Glomma i Nes på Romerike. Fotografiet skal være tatt i 1911, på et tidspunkt da det forelå planer om å ...
SubjectSundfossdammen i Vorma - elveløpet mellom Mjøsas sørende og sammenløpet med Glomma i Nes på Romerike. Fotografiet skal være tatt i 1911, på et tidspunkt da det forelå planer om å fornye og forsterke denne damkonstruksjonen (jfr. SJF.1989-02436). På den drøyt tre mil lange strekningen mellom Mjøsa og Glomma falt Vorma fra gammelt av kun snaut to meter ved naturlig lavvann. Etter at jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll ble fullført i 1854, ble det viktig å etablere dampskipsruter videre oppover langs Mjøsa. For å gjøre Vorma farbar for slike fartøyer måttet vannspeilet i den øvre delen av Vorma heves noe. Dette oppnådde man ved å bygge en dam her, ved Sundfossen i Eidsvoll kommune. Fotografiet viser et om lag 100 meter bredt elveleie, der det var ei rekke med 8-9 steinfylte tømmerkister i linje på tvers av strømretningen. Mellom disse tømmerkistene hadde man lagt trebruer. Den ovenforliggende dammen ble «satt» ved at man stakk «nåler» - solide planker - tett i tett ned i vannet på motstrøms side av dambruene, slik at de ble presset mot terskler på elvebotnen og de nevnte bruene. Disse nålene dannet en nesten tett vegg, som gjorde at elveløpet på overstida fikk en stilleflytende karakter og noe større dybde enn det ellers ville hatt. Nålene i ett eller flere damløp måtte trekkes opp når det var flom, eller når fløtingstømmeret skulle passere. Fotografiet er tatt fra en bakkekam på vestsida av elva mot øst, der terrenget er litt berglendt.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».