Fra Stokke lense på Biri. Fotografiet er tatt en desemberdag i 1906. Vannstanden i Mjøsa var lav, og en del lensestokker var trukket opp på stranda, der de lå under et tynt snødekke. Bakenfor ser vi den buete pælerekka, som var det ytre rammeverket for de flytende, sammenkjedete lensestokkene som var oppsamlingsinnretningens ytterkant. Da dette fotografiet ble tatt lå det et tynt islag i standsona, omkring pælerekka. Inne på stranda, til venstre i bildet, sto det et lite, laftet hus, som antakelig hørte til lenseanlegget. I bakgrunnen ser vi mjøslandskapet nordover fra Stokkelensa.
Det vassdraget som renner ut i Mjøsa ved garden Stokke i Biri har sine øverste kilder i Bergevatnet i den østre delen av Nordre Land kommune. Derfra renner det ei lita å som kalles Finna sørøstover gjennom et berglendt og bakkete terreng i Finndalen med retning mot Snertingdalen i Biri prestegjeld. Her renner den etter hvert ut i den 4,5 kilometer lange Ringsjøen. Fra utløpet av denne sjøen dreier vassdraget mer østlig under navnet Stokkeelva. Her er elveløpet om lag 20 meter bredt, men har en nokså steinete botn. På denne strekningen var elva fram til 1964 grense mellom Vardal og Biri kommuner. Vassdraget har et nedslagsfelt på om lag 225 kvadratkilometer. Fløtinga i vassdraget var lenge regulert av en kongelig resolusjon om fellesfløting av 21. oktober 1893. I de første åra etter at denne resolusjonen ble vedtatt ble det i gjennomsnitt fløtet om lag 4 000 tylfter tømmer (48 000 stokker) i Stokkeelva, som ble samlet, sortert og buntet for videre fløting i Stokkelensa.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum