Bygging av nåledam - såkalt «fermettedam» - ved Svanfossen i elva Vorma i Fenstad i Nes kommune på Øvre Romerike, fotografert i 1916. Den øvre delen av dette vassdraget ble noe re...
Den 5. november 1912 approberte myndighetene nedenstående reglement for bruk av Svafossdammen med tilhørende sluse. Dammen var bygd i henhold til en resolusjon datert 10. september ...
Den 5. november 1912 approberte myndighetene nedenstående reglement for bruk av Svafossdammen med tilhørende sluse. Dammen var bygd i henhold til en resolusjon datert 10. september 1906. Her følger reguleringsreglementet, som altså ble formulert i 1912:
«Reglement for manøvrering av Svanefosdammen.
Instruks for damvogteren ved Svanefos dam og sluse.
§ 1.
Damvogteren, der blir anvist bolig ved Svanefossen, skal stadig være tilstede og ha tilsyn med dammen og slusen overensstemmende med denne instruks og de ham av vasdragsdirektøren givne forskrifter.
§ 2.
Naar vandstanden i Mjøsen efter flommen om sommeren er sunket ned til 3,84 m. efter Eidsvold Sundfos merkes generalplan stænges – eventuelt aapnes – dammen litt efter litt og i saa stor utstrækning, at vandstanden holdes i nævnte høide. Herved iagttages, at naalene stilles sammen saa tæt som mulig.
§ 3.
Vandstanden holdes paa høide 3,84 m., indtil Glommens vandføring ved Aarnes synker ned uder 220 m3 pr. sek. I hensigt at holde vandføringen mest mulig jevn tappes fra dette tidspunkt det opmagasinerte vand.
Damvogteren vil hvert aar fra vasdragsdirektørens kontor faa underretning om tidspunktet for tapningens begyndelse, og hvor meget der efterhaanden maa tappes. Vandstanden i Mjøsen synker efterhaanden og kan i løpet av april, naar dammen skal være helt aapen og bukkerne nedlagt, synke ned til 1,64 m.
§ 4.
Dammen med tapningsløp skal fra nu av staa aapen, indtil vandstanden ovenfor samme stiger til 121,25 m. o. h., hvorefter bundlukerne lukkes – eventuelt aapnes – efter følgende forhold:
Vandstanden ovenfor dammen
m. o. h. Antal bundluker
lukket
121,25 – 121,40 1
121,40 – 121,60 2
121,60 – 121,90 3
121,90 – 122,20 4
122,20 – 120,60 5
122,60 – 122,95 6
122,95 – 123,30 7
123,30 – 123,70 8
123,70 – 124,10 9
124,10 – 124,50 10
over 124,50 alle luker
Det iagttages herved, at man ved lukningen begynder med de smaa liker og ved aapningen slutter med disse.
Naar vandstanden i Mjøsen efter flommen er sunket ned til 3,84 m., forholdes som i § 2 bestemt.
§ 5.
Damvogteren er ansvarlig for naalene, hvorav der høist maa findes 20 stk. paa broen. Resten, som ikke brukes, skal opbevares i et dertil bestemt skur.
§ 6.
Saalænge elven er farbar, skal damvogteren uten ophold la fartøier passere slusen fra kl. 6 morgen til kl. 10 aften samt for dampskibes og lastebaaters vedkommende efter anmeldelse eller signal ogsaa om natten.
§ 7.
Damvogteren skal paase, at porter og klædning samt mur m. v. ikke beskadiges ved fartøiernes gjennemfart, og nøklen til portlaasene maa kun benyttes av ham og hans folk.
Tømmer eller større isflak maa ikke bli liggende foran dammen, heller ikke i eller foran overkanalen til slusen, hvor det stænger trafikken.
§ 8.
Mindre reparationer av dam, sluse, bygninger, inventarium, gjærder m. v. besørges straks utført av damvogteren.
Større beskadigelser rettes saavidt mulig, og indmeldelse sker straks til vasdragsdirektørens kontor.
§ 9.
Damvogteren fører daglig protokol over manøvreringen, vandstanden oven- og nedenfor fossen, veirforholdene, samt observerer og noterer, om det forlanges, regnmængder, temperatur m. v. Av denne protokol sendes paa forlangende avskrift til vasdragsdirektøren.
§ 10.
Damvogteren fører liste over og er ansvarlig for de inventariesaker, som findes ved anlægget og sender ved hvert aarsskifte vasdragsdirektøren avskrift av listen med forklaringer til mulige forandringer.
§ 11.
Damvogteren er forpligtet til snarest mulig at indmelde til vasdragsdirektøren overtrædelse av gjældende reglementer saavel vedrørende selve dammen som færdsel i vasdraget.»
Subject
Bygging av nåledam - såkalt «fermettedam» - ved Svanfossen i elva Vorma i Fenstad i Nes kommune på Øvre Romerike, fotografert i 1916. Den øvre delen av dette vassdraget ble noe regulert i slutten av 1850-åra, for å gjøre det mulig å kople den da nyetablerte hovedbanen med dampskipsruter på Mjøsa. Den første dammen ved Svanfossen skal ha vært bygd i 1910. Her ser vi (til venstre i forgrunnen) hvordan elva faller over en terskel på elvebotnen. På den østre delen av denne var det montert en såkalt «fermettedam», en stålkonstruksjon som bærer ei gangbru, der fløterne kunne gå når de skulle «sette dammen» (stenge) eller «sprette» (åpne) den. Dette ble gjort ved hjelp av «nåler», plank som ble stukket mot strømmen, slik at den lå an mot en terskel i botnen av elveløpet og mot gangbrua. Disse nålene ble satt tett i tett, slik at de sammen dannet en vegg mot vannet. Når dammen ble åpnet, brukte karene små kjetting- eller taustubber med ei jernnål i enden, som ble tredd gjennom hull i den øvre delen av nålene, og trakk til. Ved siden av damkonstruksjonen ser vi et rektangulært hus med saltak på en høy mur, med en hvelvet åpning mot elveløpet under. Dette kan muligens ha vært et lite kraftverk. På bakkekammen sentralt i bildet lå det et halvannenetasjes våningshus med kvite ytterveger, og ved siden av dette en rødmalt uthusbygning med saltak.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».