100
Årringstruktur på kappet endeflate av et stort grantre som ble stormfelt på Prestøya i Elverum sommeren 2014. Årringene gir veden i visse treslag – blant annet bartrærne i den boreale klimasonen – en struktur med vekslinger mellom løs og lys vårved, og noe mørkere og hardere sommer- og høstved. Dette skyldes sesongavhengige endringer i stammenes vektshastighet. Trærne vokser raskt om våren, og langsommere utover sommeren og høsten. I vår del av verden er forskjellen på vekstforholdene mellom årstidene så stor, at dette på mange treslag vil kunne avleses som tydelige årringer. Trærne vokser stadig i diameter, og grana er altså blant de treslagene som for hvert år avsetter en ny årring utenpå de innenforstående. Bredden på de enkelte årringene avspeiler vekslinger i tilgang på vann, næringsstoffer og i klimaet. Systematiske analyser av årringstrukturer fra ved med vekslende alder, men med noen kjente dateringsreferanser kalles dendrokronologi. Slike analyser brukes blant annet til å foreta eksakte dateringer av gamle trekonstruksjoner. Årringer.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo