100
Del av såkalt «Stenberg-flåte» med sammenbuntet fløtingstømmer, fotografert på stilleflytende vassdrag. Denne metoden for bunting av tømmer for fløting i rolige farvann er antakelig oppkalt etter Hans Olsen Stenberg fra Nedre Eiker i Buskerud, som var assisterende fløtingsformann og en periode også bestyrer ved Vesten lense (den gangen skrev man «Hvidsten lændse») i 1870- og 80-åra, eller muligens etter Stenberg-hengslet i Drammensvassdraget, der den nevnte fløtingsfunksjonæren hadde fått opplæring. Her ble tømmeret samlet i floer (lag). Deretter ble det trukket ei ny flo over den foregående, men ikke helt fram til fronten. På denne måten kunne fløterne lage lange flåter, der floene lå som takstein på et tak. Utgliding sidevegs forebygde man ved å legge et strøbord, der man hadde boret hull i hver ende og tappet ned små, vertikalstilte kjepper. Da dette fotografiet ble tatt sto det en arbeidskledd mann med en langskaftet fløterhake på Stenberg-flåten. I Glommavassdraget ble slike flåter brukt ved Vesten lense (den gang skrevet «Hvidsten lændse»). Derfra ble tømmeret seilt i et stilleflytende elveleie ned til trelasthandlernes tomter ved Vesterelva. Fløterne forsøkte å styre flåtene ved hjelp av bredbladete årer og ved hjelp av tautrosser, slik at de ikke kom i konflikt med andre «trafikanter» på elva. Vesten lense hadde også soppemaskin som var konstruert av Richard K. Furuholmen, og begge buntingsprinsipper ble brukt side om side.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo