Detalj fra såkalt «Stenberg-flåte» med sammenbuntet fløtingstømmer. Denne metoden for bunting av tømmer for fløting i rolige farvann er antakelig oppkalt etter Hans Olsen Stenberg...
SubjectDetalj fra såkalt «Stenberg-flåte» med sammenbuntet fløtingstømmer. Denne metoden for bunting av tømmer for fløting i rolige farvann er antakelig oppkalt etter Hans Olsen Stenberg fra Nedre Eiker i Buskerud, som var assisterende fløtingsformann og en periode også bestyrer ved Vesten lense (den gangen skrev man «Hvidsten lændse») i 1870- og 80-åra, eller muligens etter Stenberg-hengslet i Drammensvassdraget, der den nevnte fløtingsfunksjonæren hadde fått opplæring. Her ble tømmeret samlet i floer (lag). Deretter ble det trukket ei ny flo over den foregående, men ikke helt fram til fronten. På denne måten kunne fløterne lage lange flåter, der floene lå som takstein på et tak. Utgliding sidevegs forebygde man ved å legge et strøbord, der man hadde boret hull i hver ende og tappet ned små, vertikalstilte kjepper, noe det åpenbart har vært et viktig poeng å vise ved gjelp av dette fotografiet. I Glommavassdraget ble slike flåter brukt ved Vesten lense (den gang skrevet «Hvidsten lændse»). Derfra ble tømmeret seilt i et stilleflytende elveleie ned til trelasthandlernes tomter ved Vesterelva. Fløterne forsøkte å styre flåtene ved hjelp av bredbladete årer og ved hjelp av tautrosser, slik at de ikke kom i konflikt med andre «trafikanter» på elva. Vesten lense hadde også soppemaskin som var konstruert av Richard K. Furuholmen, og begge buntingsprinsipper ble brukt side om side.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».