Tegning av «låket» tømmer. Låking var en flåteleggingsteknikk hvor stokkene ble koplet sammen i fronten ved hjelp av granrajer som fløterne kalte «sleger». I mange tilfeller ble ...
SubjectTegning av «låket» tømmer. Låking var en flåteleggingsteknikk hvor stokkene ble koplet sammen i fronten ved hjelp av granrajer som fløterne kalte «sleger». I mange tilfeller ble disse slegene trukket gjennom «øyne» som var hogd gjennom stokkendene ved hjelp av smaløks, opprinnelig for å kunne kjede sammen stokkene i lange lenker og slepe dem på snøføre mot fløtingsvassdragene. På denne tegninga har man nøyd seg med å vise hvordan stokker som ikke var øyet ble tilpasset låking. Den viser hvordan fløterne slo to kiler i kryss mot endene av stokkene, slik at det ble dannet et triangulært mellomrom mellom de to kilene og stokkenden, der slegene kunne forankres. Vanligvis var det tolv stokker i hvert «flak», men her har tegneren nøyd seg med sju, antakelig fordi hovedpoenget her var å vise kilene og slegene. Tegneren har også utelatt de to til fire stokkene som vanligvis ble lagt på tvers oppå flakene. Illustrasjonen viser heller ikke hvordan flakene koplet sammen i lengderetningen til «flakremser» med sikte på sleping over stillestående vannspeil. Opprinnelig ble flakene koplet ved hjelp av vridde bjørkevidjer, seinere ved hjelp av kjettingstumper.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Nederst i høyre hjørne står initialene GB. Dette er trolig initialene til arkitekt Gudolf Blakstad, sønn av fløtningsdirektør Wilhelm Blakstad, som skrev boka Tømmerfløtningen i Nedre Glomma gjennem hundre år (1939) som denne tegningen er hentet fra. GB kan ha tatt flere av bildene i boka og bilder som befinner seg bl.a. i samlingene til Østfold fylkes billedarkiv, muligens også Norsk Skogmuseum.
Morten Skadsem,
April 10, 2018
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
1 comment
Morten Skadsem, April 10, 2018
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».