Tekst under bilde: 'Kjelvik fra øst. Den hvite skuta på havna er russeskonnerten 'Venus' som eides av Ilja Burkoff.' Ca. 1911.

Fiskebåter og flere seilskip i havna. Fiskehjeller med tørrfisk i forgrunnen. I den lange bygningen i midten er buer og bak pakkhuset med hvit tak. T.h. av pakkhuset er butikken og t.h. på andre side av gata familien Bruuns bolighus. Bak i midten finnes Paul Eriksens fiskebruk (tidligere Klemo) og post-og telestasjonen. Privat telelinje eid av handelsmann Bruun. I bakgrunnen t.v. Robertsens fiskebruk.

Kjelvik fikk offentlig telefon i 1920. John Bruun hadde i likhet med Iversen og Olsen i Nordvågen privattelefon før 1920. Kjelvik hadde privat telefonforbindelse med Honningsvåg senest 1890.

-----
Kjelvik var det betydeligste stedet i den lengste perioden på Magerøya. Helt fra Middelalderen av var stedet et anselig fiskevær, handelssted og sentrum for Kjelvik kommune. Når motoren kom ved siste århundreskiftet ble båtene større og tyngre og kunne ikke lenger uten videre trekkes opp på land. Kjelvik mistet gradvis sin betydning. Den dårlige havn og ingen skikkelig veiforbindelse ble stedets undergang.

Kjelviks siste kirke, viet St. Nikolai, ble ødelagt av orkanen allerede i 1882. Kun kirkeklokken ble skånet. Den er sannsynligvis støpt i Bremen/Tyskland i 1521 og er den eldste kirkeklokke som har hengt i noen kirke i Finnmark, og som fremdeles er bevart (finnes på Nordkappmuseet).

På grunn av bl.a. avfolkning av Kjelvik bestemte kommunestyret at det nye kirke skulle stå i Honningsvåg. Den ble innviet i 1885.

Kjelvik ble egen kommune 18.03.1861, første ordfører var bestyrer for Kjelvik handel O.J.Wiik. 01.07.1950 skiftet kommunen navn til Nordkapp kommune.

Collapse text