Brødstad bru under bygging, 25. mars 1916. Spennvidde er 22 meter. Kjørebredde er 2,6 meter. Brukonstruksjonen trekkes over elva på isen på flyttbart stillas etter at den er monter ...
Brødstad bru under bygging, 25. mars 1916. Spennvidde er 22 meter. Kjørebredde er 2,6 meter. Brukonstruksjonen trekkes over elva på isen på flyttbart stillas etter at den er montert på land.
Tekst på bildet: "Brødstad bro. 22 m. spv. 2,6 m. kjbr. Anbringelse av overbygning, montert paa land. - 25. III 1916."
Brødstad bru under bygging, 25. mars 1916. Spennvidde er 22 meter. Kjørebredde er 2,6 meter. Brukonstruksjonen trekkes over elva på isen på flyttbart stillas etter at den er montert på land.
Tekst på bildet: "Brødstad bro. 22 m. spv. 2,6 m. kjbr. Anbringelse av overbygning, montert paa land. - 25. III 1916."
I "Våre veger", Bd 6, nr. 3, april 1980, står det skrevet en artikkel: "Nicolai O. Saxegaard - fremsynt vegingeniør som satte spor etter seg", av Johannes B. Irgens. Artikkelen beskriver "Saxegaards trilleskinne" og "Saxegaards rekkverk".
Utdrag fra «Meddelelser fra Veidirektøren» nr. 12, Desember 1933:
Overingeniør N. O. Saxegaard. Minneord av A. Baalsrud.
«At han nylig blev hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull, var ikke bare en glede for ham selv, men ennu mere for alle oss andre som kjenner og kan bedømme hvad han har utrettet. Ikke ofte skulde jeg tro at en sådan utmerkelse har vært mottatt med så omfattende sympati. Da overingeniør Saxegaard straks efter sin avsluttede utdannelse som både maskin og bygningsingeniør ved Tronhjems tekniske læreanstalt i 1890 kom i Statens veivesen, blev veidirektør Krag straks oppmerksom på ham, og visstnok som følge derav fikk han anledning til å tjenstgjøre i alle deler av vårt land, i det Trondhjemske, i Nord-Norge, i Møre, på Sørlandet, i Gudbrandsdalen og endelig gjentagende på Veidirektørkontoret. Sin tekniske utdannelse fullendte han i 1893 til 1894 i Hannover. I 1895 blev han assistent ved veianleggene i Troms og Finmark fylker, og ikke lenge efter overingeniør i Troms fylke, og i de 25 år Saxegaard virket her, fikk han i særlig grad anledning til å vise hva han duet til».
Dette bildet er en del av et album som er fotografert av amtsingeniør Nicolai Olaf Saxegaard. Født i Flatanger 27. august 1870. Død 1.desember 1933 i Oslo.
Albumet er sannsynlig tidligere eid av Nicolai Olaf Saxegaards sønn, Andreas Saxegaard født 1903 - død 1985.
Albumet som dette bildet er en del av, ble gitt i gave til Norsk vegmuseum 09.02. 2007. Aksesjonen består i tillegg av et album fotografert av Nicolai O. Saxegaards sønn, Andreas Saxegaard født 23.09.1903 og en dagbok 1931 - 1933 av Andreas Saxegaard.
Fotografering: March 25, 1916
(I følge merking i album.)
Fotografert av Nicolai Olaf Saxegaard, amtsingeniør i Statens vegvesen (tjenestetid 1890 - 1933)
LitteraturreferanseI "Våre veger", Bd 6, nr. 3, april 1980, står det skrevet en artikkel: "Nicolai O. Saxegaard - fremsynt vegingeniør som satte spor etter seg", av Johannes B. Irgens. Artikkelen beskriver "Saxegaards trilleskinne" og "Saxegaards rekkverk".
Litteraturreferanse"Meddelelser fra Veidirektøren", Nr. 8 - August 1930, side 121 - 126. "Veirekkverk i Akershus fylke og nogen ord om rekkverk-spørsmålet i det hele." Av overingneiør N. Saxegaard.
Litteraturreferanse"Norges Vegdirektører og Vegsjefer", av H. W. Paus.
Litteraturreferanse«Meddelelser fra Veidirektøren» nr. 12, Desember 1933: »Overingeniør N. O. Saxegaard».
Minneord av A. Baalsrud.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».