100
Tuft etter falkefangerhytte ved Falkfangerhøgda i Hådalen i Røros kommune i Sør-Trøndelag, omtrent midtvegs mellom nordenden av innsjøen Femund og Røros by, et par kilometer vest for sørenden av Rambergsjøen. Lokaliteten ligger cirka 35 meter nordvest for det høyeste punktet på Falkfangerhøgda, som ifølge kartmaterialet ligger 906 meter over havet. Den arkeologiinteresserte zoologen Edvard K. Barth og hans kone Sonja Barth fant denne lokaliteten i 1976. «Ringvollen var nokså markert, men noe uregelmessig, og atskillige tuedannelser bevirket at den bare delvis tegnet seg. Ringvollen hadde en innvendig diameter op 3,50-3,60 meter», rapporterte Barth. I 1977 ble utgravinga av tufta fullført, og fotografiet viser den ferdig utgravde tufta. Den gav – sammenliknet med mange andre slike lokaliteter – et forholdsvis stort funnmateriale. Et planriss av tufta er gjengitt i Norsk Skogbruksmuseums årbok nr. 10. Den viser et ringformet veggfundament med 40-70 centimeters bredde. Inne i dette området fant Edvard og Sonja Barth noe de tolket som ei avfallsgrop med mye kulturjord og en god del gjenstander. De fant også noe de tolket som en sengebrisk for to personer av bjørkestammer, en sitteplass og et lager av neverstrimler. I steinfundamentet på sørsida påviste de en forsenkning på 45 X 50 centimeter, omgitt av steinheller. Den oppfattet de som et mulig bur for levende duer, som ble brukt som lokkefugler under falkefangsten. På dette fotografiet er den nevnte forsenkningen markert med ei pil.
Photo: Barth, Edvard Kaurin / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo