Romedal Valsemølle, Romedal. Stange.

Anne-Lise Svendsen

24/8-1977

Intervju med tidligere møller Erling Holmen i hans hjem,

Holmbo, Romeda]. (p.a. 2344 Ilseng, tlf. 33 546).

Også tilstede: Fru Holmen, Arne Magnus Slagsvold, Bjørby

(nåværende eier av eiendommen Berg mølle), Jacob Sverre

Løland, bygdebokredaktør for Romedal.

(E. H. født 1920?)

Redigert utskrift 29/8-77:

Møller ved Svartelva (regnet ovenfra vassdraget):

Sagbakken (“Bronstad-kvenna”) (Romedal) - revet

Klæpa (Klepen) (Løten) - husene står

Bye (Løten)

Nordbryn (Bryn mølle) (Romedal) - brent

Løkenkvern (Berg mølle, Romedal Valsemølle) (Romeda].) - under

riving, nedlagt i beg. av 1960—åra.

Grønvolden (Romedal) - nedlagt

Hornkvern (Romedal) - nedlagt

Sandkvern (Sande) (Romedal) - nedlagt

Kvæka (Vang) - nedlagt

Kurud (Vang) - er i drift, modernisert

Ellers var det Hamar mølle, là på Sterudodden E.H. vet ikke

hva slags energikilde de hadde der. Han kan ikke huske mølla,

men E.H.’s far (Christoffer Holmen f 1892 d. 1969) hadde

arbeidet på den mølla.

Ellers var det også mølle ved Løten st., Løten Valsemølle.

Erling Holmen begynte på mølla den sommeren han var konfirmert

( 1936?). Han hadde jo vært der og sett på mye før det.

Har jobbet andre steder, men var på Løkjakvenna fra tid til

annen. I 1954 begynte han på Felleskjøpets kornsilo—anlegg

på Stange, har jobbet der siden.

E. H.’s far Christoffer Holmen var møller og arbeidet

på Løkenkvern til ban var 70 år. (1962). De var to eldre

karer der på slutten. Olaf Gjerlaug kjøpte mølla av Wille

(se Romedal Bygdebok B. 1). Felleskjøpet kjøpte mølla av

ham. Wille overtok mølla i 1922. Han hadde “grønnsaktørke”

der da. Kanskje var mølledrifta opphørt noen år ?

2

Mølla skal ha brent en gang, men ingen presise opp-

lysninger om det.

Bolighuset på Bjørby gård var tidligere møllerbolig.

Mølla hadde også tørkeri i eget hus. Dette huset ble senere

flyttet og står nå på den andre siden av veien, ved elva.

Boligen “Rosenlund” var også et hus ved mølla, det ble

senere solgt. (muligens ikke korrekt, se Romedal bygdebok).

Erling Holmen og familien bodde tidligere i huset ved

brua, tvers over for mølla. Hadde kort vei til arbeidet.

Fru Holmen: Duren fra mølla var en trygg og fin lyd. Det

var imidlertid vanskelig med barna som måtte passes nøye for

vannet (veitene) og maskinene, hvis de kom inn i mølla.

Ei lita jente druknet i kvernveita.

Arbeidet på mølla:

Om vinteren gikk mølla hele døgnet, de var da 4 mann

tilsammen. De hadde skift. Cm natta var det bare en mann.

Nattskiftet begynte kl. 8 (20) om kvelden og gikk til 7 —

om morgenen. Dagskiftet begynte kl. 7.

Mølla ble kalt “Romedal Valsemølle” fordi det var

moderne. I dagligtale heter det bare “Løkjakvenna”. Mølla

hadde 2 valsestoler. Når de malte mais knuste de den på

den ene valsestolen først. Hel mais tok for hardt på stein—

kvernene.

E. H. husker ikke at mølla hadde vasshjul. Den ble

drevet med turbin, så lenge han kan huske tilbake. Den hadde

også elektrisk motor til hjelp om vinteren når det var lite

vann. Da kunne de ta imot leiemaling for Hornkverna når

de fikk for lite vann der.

Under krigen (2. verdenskrig) hadde de ekstra dynamo

til lyset, når strømmen ble koblet ut om natta.

Under første verdenskrig hadde Bjørby og noen andre

elektrisk lys fra kverna, det var ustabil spenning slik at

lyset blunket.

Mølla hadde tildels:

2 tørker

4 kverner og sikte (i valsestol)

Rundblanda (“blæinda”) var en maskin som blandet førstmjølet

til flere eiere, slik at det ble jevnt. Det var fint mjøl

til kaker o.l.

3

De laget byggryn, men ikke havregryn. Nordbryns-

kverna gjorde havregryn. “Rasa havre” er å ta skallet av,

det ble brukt til brødmjøl (flatbrød) og til graut.

Tørka ble fyrt med ved, det var hon men de kjøpte

også langved og kappet opp sjøl.

Steinene i de kvernene som er igjen er kommet fra

Jessnes. Det var fabrikk for støping av steiner der. Det

er innstøpt korn i kvernsteinene. Denne fabrikasjonen var

nok hemmelig.

Steinene måtte hugges opp, de brukte “pigghakke” og

“flathakke”. Hakkene ble kvesset i ei smie i nærheten.

Ei kvern som gikk jevnt måtte hugges opp etter ca. en måned.

En måtte høre etter når kverna trengte opphugging, en kunne

også se det på mjølet. “Det gikk på gehøret”.

På et nykvesset kvern ble det ikke fint mjøl til å

begynne med. Kverna skulle være halvslitt for å få fint mjøl.

Kvern nr. 3 (se foto) er den sist oppsatte, men tre-

verket er nok gammelt, ser gammeldags ut.

“Ringkar” er treverket omkring kvernsteinene, Dette

ble løftet av når steinene skulle kvesses.

“Omgjæl” er det mjølet som la seg i ringkaret og som

ikke kom ut direkte i sekkene, måtte øses ut innimellom.

“Auet” er hullet i den underste steinen, det er rundt,

det kantede lageret til kvennspindelen måtte bleies fast her.

Det ble brukt trebleier, og det måtte være gammelt tre som

ikke “gikk” (ble påvirket av tørke og væte).

Drivremmene ble smurt med ren maskinolje. De kokte også

egen smurning av olje og harpiks. Remmene er av bomull,og

de strammet seg i fuktig vær og slakket seg i tørt. Det

var mye arbeid med justeringa.

Mottak av korn:

Sekkene ble heist opp på tredjehøgda. Det skulle trening

til å betjene heisen riktig. Tidligere var sekkene på

ca. 100 kg., de ble løftet opp på vekta med handkraft. Den

tyngste sekken E.H. har veid var på 140 kg. Det gamle systemet

for betaling var pr. sekk, og da gjaldt det å ha fulle

sekker. I E.H.’s tid har det imidlertid hele tida vært betaling

pr. kilo. Det var jutesekker og papirsekker.

De som kom med korn hjalp til å trille sekker bort til

vekta på tredjehøgda. Det var sekketraller med jernhjul.

Utenom dette hadde kundene ingen plikter til å hjelpe

til på kverna. De som hadde lang vei ventet

4

ofte på mjølet sitt. Det nyttet ikke å bytte—male mellom

de forskjellige eierne, “alle hadde det beste kornet sjøl”.

Om sommeren var det “Handelsmaling”, gjerne mais. Det

var kvern nr. 3 (se foto) som ble brukt til mais. Den måtte

da huggee opp litt mer enn ellers.

Om sommeren skulle også “kvennveita” renskes, det ble

starrgras i den. De stengte for vannet, men den ble aldri

helt tørr. De skar av graset og fløtet det ut av veita.

Kvernveita ved Løkenkvern var på samme måte som til

Grønvolden, en mølle lenger ned, som nå har brent for

lenge siden.

Da mølla ble nedlagt ble hammerkverna solgt, muligens

til Tyriatrand ? Det var også på slutten en moderne sekke-

transporter der, den ble også tatt vekk. Muligens brukt på

Felleskjøpets anlegg på Stange ?

lønn:

Det var akkordlønn, for kiloen av det kornet som ble

malt. Det var bra lønn i den travle tida om høsten og

vinteren, om sommeren kunne det være dårligere. Alt i alt

var det vel bra årslønn. Handelsmalinga var dårligere betalt

enn bondemalinga. Det hendte at handelsmalinga ble satt igjen

når det var bondemaling å få. Antagelig var det timelønn

etter at Felleskjøpet tok over mølla, E.H. husker ikke dette

så nøye.

Andre mulige informant er:

Alfred Nilsen (bor like ved mølla)

Brødrene Karl 4 f. 1906 og Jon (f. 1898) Skogstad, har vært

møllere begge to, deres far Alfred Johnsen var møller i

Hornkverna.

Oskar Nilsen, søskenbarn til E.H., nå pensjonist, var siste

møller i Kvæka mølle, bor ved Kvæka. Faren hans var også møller.

Collapse text