Flyfotografi, der hovedmotivet er produksjonsområdet og bygningene til Torp Brug i Borge i Østfold. Bildet er tatt fra vest mot øst, fra en posisjon over Glommas vestbredd, over s...
I 1863 kjøpte Truels Madssen Wiel i handelshuset Wiel & Co. i Fredrikshald (Halden) den militære embetsgarden Søndre Torp i Borge, med sikte på å ekspandere firmaets trelastproduks ...
I 1863 kjøpte Truels Madssen Wiel i handelshuset Wiel & Co. i Fredrikshald (Halden) den militære embetsgarden Søndre Torp i Borge, med sikte på å ekspandere firmaets trelastproduksjon med ei dampsag ved Glomma, like ovenfor Fredrikstad. Denne byen var med Glomma som transportåre for tømmerråstoffet og med dampmaskiner som drivkraft for sagbrukene i ferd med å bli Norges viktigste produksjonssenter for trelast. Wiel-familien kjøpte også en del mindre, tilstøtende eiendommer på begge sider av Glomma, for å sikre seg tomtearealer og strandrettigheter til å bygge et dampsagbruk med gode landingsmuligheter for fløtingstømmer. Bruket, som lokalt ble kalt «Wiel-saga», fikk også egen høvleriavdeling. I 1895 overtok ei gruppe trelasthandlere i Fredrikstad denne bedriften med tomter, produksjonslokaler og arbeider- og funksjonærboliger for til sammen 100 000 kroner. Dermed skiftet selskapet etter hvert navnt til «Torp Brug». Den største aktøren i det nye driftsselskapet var firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd. Det var lederen i dette selskapet, Elias Kiær, som etter noen år med sagbruksdrift på Torp tok initiativ for å supplere den trelastproduksjonen familieselskapet allerede hadde i Fredrikstad-regionen med en papirfabrikk. Den endelige beslutningen om dette ble tatt i 1907. Fra da av tok det om lag tre år å bygge fabrikken, som etter planen skulle få en årsproduksjon på om lag 6 000 tonn kraftpapir i året, fordelt på tre papirmaskiner, en yankeemodell og to fourdriniermaskiner. Fabrikken gikk godt i startfasen. Tømmerråstoffet var billig, og fabrikken lå gunstig til ved den nederste delen av Norges betydeligste fløtingsvassdrag, der And. H. Kiær & Co. Ltd. også fikk transportert virke fra egne eiendommer i skogbygdene oppover i Solør og Østerdalen. Alt i 1912 vedtok styret i driftsselskapet at Torp Brug skulle utvides, slik at anlegget fikk en driftskapasitet på 10 000 tonn kraftpapir i året. Det store krakket som inntraff etter 1. verdenskrig - i 1920-21 - førte imdlertid til problemer, både ved at markedet for produktene utviklet seg negativt, og ved at et par av de aktørene som hadde investert i Torp Brug sammen med And. H. Kiær & Co. Ltd. gikk konkurs. Dermed ble kreditorene, i første instans Fredrikstad Privatbank, seinere Norges Bank, aktører i den strategiske ledelsen. Til tross for de dårlige tidene, ble det faktisk investert i mer teknisk utstyr og større produksjonskapasitet. Utbyttet ble imidlertid ikke som forventet, og i 1926 overtok And. H. Kiær & Co. Ltd. praktisk talt alle eierinteressene i Torp Brug. Under ledelse av den dyktige ingeniøren Kristoffer Mørch ble det investert i et blekeri, som gjorde Torp Brug istand til å levere kvitt kraftpapir, et produkt bedriften ble spesielt kjent for. Fabrikken produserte også hartsfolje og terpentin. Men hovedproduktet var stadig kraftpapir, og i 1930-åra nådde årsproduksjonen bortimot 20 000 tonn. I begynnelsen av 1950-åra sysselsatte Torp Brug om lag 350 arbeidere. I 1954 ble bedriften åsted for en arbeidskonflikt som ble både hard og langvarig, blant annet fordi bedriftsledelsen sa opp en fagforeningsleder, noe som provoserte fagorganiserte i hele det norske industrimiljøet. Streiken inntraff midt i en moderniseringsperiode på Torp Brug. Etter 2. verdenskrig investerte Kiær-familien i modernisering av fabrikkanlegget på Torp med sikte på å heve produksjonskapasiteten. Det ble reist nytt blekeri og nytt kokeri i 1950. Fire år seinere sto en ny verksted- og lagerbygning ferdig, og i den var det innredet sanitæranlegg for arbeiderne. Et nytt sodahus var også under bygging. I 1955-56 fortsatte moderniseringa med bygging av et nytt, stort lutkokeri, flissilo, kontinuerlig mikseri og en ny papirsal, hvor det ble plassert en stor Yankee-maskin. Dermed kunne årsproduksjonen økes til 30 - 35 000 tonn kraftpapir, om lag det dobbelte av hva den hadde vært ti år tidligere, og bemanninga økte til bortimot 500 ansatte. De store moderniseringsarbeidene hadde imidlertid tæret hardt på reservene i eierselskapet And. H. Kiær & Co. I 1957 inngikk dette selskapet et industrielt samarbeid med den store treforedlingsbedriften A/S Borregaard i Sarpsborg, og i 1961 overtok A/S Borregaard 77 prosent av aksjene i Kiær-selskapet. Borregaard satset ikke på modernisering og videreutvikling av virksomheten på Torp. I 1972 ble det bestemt at produksjonen der skulle stanses. Dette rammet 350 arbeidere, men mange av dem fikk fortsette som papirarbeidere ved Borregaards hovedanlegg eller i emballasjeproduksjonen ved Glomma Papp i Sarpsborg. Fabrikkbygningene på Torp ble etter dette stående tomme i mange år, før de ble jevnet med jorda.
Flyfotografi, der hovedmotivet er produksjonsområdet og bygningene til Torp Brug i Borge i Østfold. Bildet er tatt fra vest mot øst, fra en posisjon over Glommas vestbredd, over sagbruket som lå der. Papirfabrikken på Torp ble bygd i perioden 1907-1910, på et sted der det inntil da hadde stått et sagbruk. Fabrikkanlegget gjennomgikk seinere flere til- og ombyggingsfaser. Dette fotografiet ble tatt i 1955. De siste store ombyggingene på Torp Brug skjedde i andre halvdel av 1950-åra. Fabrikken ble lagt til dette stedet på grunn av råstofftilgangen – tømmeret kom fra skogsbygdene nordover langs Glomma. Stokkene ble tatt i land og kappet til «kubb» på et sagbruk som lå like ved elvebredden. Noe av kubben gikk derfra direkte til et hoggeri like ved. Ettersom det stort sett var i sommerhalvåret fabrikken fikk tilført tømmer, ble mye av kubben sendt videre på en elevator til en diger haug på tomta sør for fabrikkbygningene, hvor den ble lagret inntil den trengtes i produksjonen. Da ble den sendt tilbake til hoggeriet, og derfra gikk det flis på en elevator inn gjennom en ark i taket på vedrenseriet. Her ble barkrester og andre ting som ikke var ønskelige i papirproduksjonen fjernet. Denne bygningsdelen, som hadde ei grunnflate på snaut 380 kvadratmeter, inneholdt også et elektrisk verksted. Vedrenseriet var bygd inntil, og hadde samme bredde, men langt lavere takhøyde, enn et todelt treetasjes bygningskompleks som inneholdt cellulosekokeri (nærmest, snaut 320 kvadratmeter) og diffusørhus (bakenfor, også snaut 320 kvadratmeter). Skillet mellom disse to bygningsdelene skimter vi bare som en branngavl som er ført over takflata. Bak denne ligger hollenderibygningen, med møneretning vinkelrett på de forannevnte bygningene. Den hadde ei grunnflate på 1 080 kvadratmeter. I første etasje var det en kollergangsal med hele 14 kollerganger, og i annen etasje var det 12 vanlige hollendere og en Wrights oppløsningshollender, samt limkokeri og fargeblanderi. Ved vestgavlen på hollenderikomplekset var det tilbygd et sileri med toetasjes midtparti og enetasjes sidefløyer. Bakenfor hollenderibygningen ser vi den 78 meter lange papirmaskinsalen. Den var bygd i to etasjer og hadde ei grunnflate på 2 670 kvadratmeter. Da dette fotografiet ble tatt var den tilbygd i høyden og hadde dermed fått flatt tak. I tillegg til papirmaskinene rommet papirmaskinsalen rullemaskiner og giljotin. Til venstre for de nevnte bygningene ser vi en toetasjes teglsteinsbygning med saltak. Den inneholdt mekanisk verksted og smie. Vest for verkstedet lå det et maskinlagerskur og (nærmest elva) et rammeverksted. Sør for kubblageret ser vi taket på en langstrakt bygning, som antakelig inneholdt kontorlokaler, sentralbord og vaktstue. I den østre delen av fabrikkomplekset rager den 67 meter høye fabrikkpipa mot himmelen, omgitt av en del mindre bygninger. På sørsida lå blant annet kjelehus, sodahus og kaustiseringshus. Lengst øst i fabrikkomplekset lå et sulfat- og kalklagerhus, samt det den gang nye sodahuset (med flatt tak). Nord for fabrikkpipa skimter vi vannrenseanlegget, blekeriet, kjemikalieavdelingen og transformatorhuset. Lengst sør på fabrikktomta (til høyre i bildet) ser vi et kalklager. Bak fabrikken lå åkerarealene på naboeiendommen Nordre Torp fortsatt ubebygde. Boligområdet, der mange av papirarbeiderfamilene levde, var stort sett samlet på grunnlendte arealer på Torpeberget (i den øvre delen av bildeflata).
I forgrunnen på dette bildet (på vestsida av Glomma) ser vi sagbruksbedriften Hauge Bruk, som var en av de største industriarbeidsplassene i daværende Rolvsøy kommune.
En kort historikk om Torp Brug finnes under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet ble funnet i Norsk Skogmuseums arkiv som en 11 X 17 centimeters papirkopi. Baksida av denne kopien er stemplet «Widerøe's flyveselskap A/S». Av stempelet framgår det også at bildet skal være tatt i juni 1955. Sifrene «81891» er antakelig en nummerreferanse til Widerøe-selskapets arkiv. Motivet er tillatt offentliggjort av forsvarsstaben.
Fjellanger Widerøe har drevet med flyfotografering siden ca. 1935. I 1934 og 1936 slo Helge Skappel og broren Vilhelm S. seg sammmen med brødrene Viggo og Arild Widerøe og dannet et felles flyselskap, Widerøe's Flyveselskap a/s.
Om Fjellanger Widerøe som eier:
FW AS leverer idag flybilder fra hele Norge. På firmaet på Fornebu valgte man å selge ut Skråfotoarkivet til alle landets kommuner. Salget foregikk over en periode på over ti år. Noen få kommuner valgte å ikke kjøpe bildene, disse finnes fremdeles i firmaet i dag. I etterkant har firmaet kjøpt opp flere andre flyfotoarkiv, i tillegg til å bygge opp Fjellanger-Widerøe-arkivet.
Alternative namesWiderøe & Bjørneby (Widerøe & Bjørneby, startet av Viggo W og Halvor Bjørneby i 1933. )
Widerøe's Flyveselskap a/s (Fra 1934)
Fjellanger Widerøe
Widerøe A/S
Widerøe Flyveselskap og Polarfly
LitteraturreferanserFageraas, Knut Bech (2006): «Torp Brug», artikkel i Fageraas, Knut Bech/Bækkelund, Bjørn/ Nilsson, Christer og Bagle, Eyvind: «Masse Papir - Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år», utgitt som Norsk Skogmuseums særpublikasjon nr. 16. Fageraas' artikkel om Torp Brug finnes på sidene 94-96.
1 comment
Morten Hagen, February 13, 2016
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».