Flyfotografi av Osdammen, der vann og fløtingstømmer ble ledet ut av Osensjøen i grensetraktene mellom Åmot og Trysil i Hedmark. Det avbildete damanlegget ligger ved Valmen, i Åmot...
SubjectFlyfotografi av Osdammen, der vann og fløtingstømmer ble ledet ut av Osensjøen i grensetraktene mellom Åmot og Trysil i Hedmark. Det avbildete damanlegget ligger ved Valmen, i Åmot kommune, og er startpunktet for elva Søndre Osa, som lengre nede renner ut i Søndre Rena, som igjen renner ut i Glomma. Fotografiet er tatt i mai 1984, den siste sesongen det foregikk tømmerfløting i denne delen av Glommavassdraget. Vi ser hvordan det var lagt ei traktformet lense på det stilleflytende vannspeilet på Valmen, mot tømmerløpet i dammen. Her sprettet fløterne ringbommene og lot stokkene drive med strømdraget mot tømmerløpet i Osdammen. På neset øverst til høyre i bildet ser vi tunet gardsbruket Brevik med omliggende innmark. Ved den nedre bildekanten skimtes Fylkesveg 562, som går på vestsida av Osensjøen, mellom Valmen i Åmot og Sjøenden i Søre Osen i Trysil.
I første halvdel av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glommavassdraget. Museumsdirektør Tore Fossum ved Norsk Skogbruksmuseum tok da initiativ til noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet ville sikre et størst mulig kildemateriale knyttet til den rollen vassdraget gjennom hundrevis av år hadde spilt som transportåre for tømmer fra skogbygdene i innlandet mot tømmerbearbeidende virksomheter og eksporthavner ved kysten. Målet var i første instans å sikre et bredt utvalg av kilder til historisk kunnskap om virksomheten, deretter å bearbeide en del av disse kildene vitenskapelig i et bokprosjekt. Museet samarbeidet med Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen overlot arkivmaterialet sitt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i kontorbygget ved Fetsund lenser, der man arbeidet for å etablere et lensemuseum. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogmuseum startet, i samarbeid med lokale prosjektansatte, en ordnings- og katalogiseringsprosess, som etter at museumsidéen ble virkeliggjort i 1990 har vært videreført av personale fra lensemuseet. Fotosamlinga etter Glomma fellesfløtingsforening - 72 album, samt en del «løse» bilder og noe negativmateriale - ble overført til Norsk Skogbruksmuseum, hvor det i første omgang ble reprofotografert og enkelt registrert. Glomma fellesfløtingsforening skulle også «rydde opp etter seg» i Glomma, slik vassdragslovgivningen forutsatte. En del installasjoner ble revet, andre ble overlatt til grunneiere som fant det interessant, og flere anlegg (blant annet Fetsund lenser og Sørlistøa ved Osensjøen i Åmot/Trysil i Hedmark) ble solgt for symbolske beløp med sikte på museumsutvikling. Museene fikk også overta en del driftsmateriell som ikke hadde nevneverdig omsetningsverdi. I 1980-åra var «samtidsdokumentasjon» et nytt og interessant begrep i museumssektoren, og for Norsk Skogbruksmuseum ble «Prosjekt Glomma» særlig organisert som et samtidsdokumentasjonsprosjekt med amanuensis Øivind Vestheim og fotograf OT Ljøstad som hovedaktører. I 1984 og 1985 reiste de mye langs vassdraget for å intervjue fløtere, ta fotografier og gjøre filmopptak, samt notere seg prosedyrer de mente karakteriserte fløtinga. Ljøstad fikk også anledning til å ta en del oversiktsbilder fra småfly, både i Glommavassdraget og Trysilvassdraget. Øivind Vestheim skrev seinere boka «Fløting gjennom århundrer - Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget», først og fremst basert på trykte kilder, men med mange av Ljøstads fotografier som illustrasjoner. Boka ble utgitt som Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13 i 1998.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».