Flyfotografi av tømmerbom ved dammen i den ytre (sørvestre) enden av Løpsjøen, en oppdemt del av elva Søndre Rena i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt i mai 1984, den sis...

«AVTALE
mellom Hamar, Vang og Furnes Kommunale Kraftselskap (HVF), som utbygger av Løpet kraftverk i Rena, og Glomma Fellesfløtingsforening (G.F.), som ivaretar fløtingsinteressene i vassdraget, om utforming av det permanente fløtingsarrangement vedrørende fløtningen gjennom dammen ved Løpet kraftverk og gjennomføringen av den fremtidige fløting over inntaksmagasinet og forbi damanlegget med kanaler nedenfor, og i den utstrekning anlegget eller dets drift har virkninger nedover i Rena og Glomma.

I.
G.F. godkjenner utføresle av damanlegget overensstemmende med Sivilingeniør Elliot Strømme A/S’ tegning nr. 611/073 og 400, og nedenstående beskrivelse i punkt II og III, samt at anleggets manøvrering under fløting skjer som beskrevet i punktene III, IV og V.

II.
HVF anlegger og bekoster nødvendige lenser så vel i demningsområdet som ved dammen. Lensene ved dammen skal utføres som gangbare lenser i den utstrekning dette er nødvendig. HVF stiller til disposisjon de tekniske hjelpemidler som er nødvendige for en rasjonell fløting – så som varpebåt og strømdannere.

III.
Fløtningen forbi dammen skal skje gjennom det vestligste flomløpet (fløtingsløpet). Overløpesterskelen og den nedenforliggende kanal utformes med henblikk på skånsom og rasjonell fløting. Fløtingsløpet utstyres med en segmentluke med mål ca. 6,3 X 12 m, og fløting vil derfor foregå med full lukeåpning. Til regulering av vannføringen i fløtingsløpet benyttes et buestengsel i forkant av løpets pilarer. Buestengselet utføres på grunnlag av utførte modellforsøk ved Vassdrags- og Havnelaboratoriet ved N.T.H. Det består av buer av ca. 0.5 m høyde som stables på hverandre i skinneføringer. Buene manøvreres med kran fra toppen av pilarene når segmentluken er stengt. For å sikre en gunstig tømmergang over buestengsel og fløtingsløpets terskel, anbringes en ristkonstruksjon over mellomrommet. Vannføringen i fløtingsløpet bestemmes av topp av buestengsel og magasinvannstand. Grunnlaget for dette fremgår av bilag 1.17 til Vassdragslaboratoriets rapport av juli 1969. Bilag 1.17 inntas som bilag til denne avtale.

IV.
I fløtningssesongen gjelder som hovedregel at reguleringen av vannføringen i tappeløpene og gjennom kraftstasjonen skal ta sikte på å få best mulig og jevnest mulig fløtingsforhold i demningsområdet, forbi dammen og i vassdraget nedenfor – i Rena og Glomma. Om nødvendig skal driften av kraftstasjonen stoppe.

Døgnregulering skal ikke uten etter nærmere avtale med G.F. forekomme når det er fløting i Glomma

a) ovenfor Braskereidfoss og når vannstanden på Elverum V.M. er under 0,4 m,
b) mellom Braskereidfoss og Vormas utløp, og vannføringen ved Kongsvinger er under 250 m3/s.

HVF skal når vannstanden ved Elverum V.M. er under 0,4 m. ved nærmere avtale gi G.F. anledning til å disponere Løpets inntaksmagasin for å avhjelpe de siste fløtinger forbi Skjefstadfoss. Forutsetningen for dette skal være at HVF kan nyttiggjøre vannet i sin kraftproduksjon, og at HVF deretter har rett til å fylle magasinet så snart som mulig, og i forståelse med G.F.

V.
For best mulig å avhjelpe den hindring for fløtingen som damanlegget volder, skal følgende gjelde:

1. Før fløtingen begynner i vassdraget om våren skal buene settes. Buene skal i fløtingssesongen kunne manøvreres og settes opp til den høyde som gir de best mulige forhold for fløtingen under de forskjellige vannføringer.

2. Fellesfløtingsforeningen har krav på om nødvendig at det fra inngangsmagasinet avgis tilskudd til fløtingsvannføringen gjennom og nedenfor dammen. Vannstanden i kraftverksmagasinet skal i fløtingssesongen dog som regel ikke variere mer enn 0,5 m. G.F. skal ikke motsette seg en midlertidig senkning av vannstanden til kote 233,50, om dette skulle være hensiktsmessig av hensyn til fløtingen og forøvrig være mulig å gjennomføre. Skulle en ytterligere senkning være aktuell, må det treffes særskilt avtale om dette. Tilbakeholdelse i fløtingssesongen av deler av tilsiget til kraftverksmagasinet for oppfylling etter en senkning kan bare skje når det er uten skadevirkninger for fløtingen og i forståelse med G.F.

3. Vannføringen i fløtingsløpet vil under tømmergang normalt ligge i området 100-120 m3/s opp til 170 m3/s under flommer. Laveste vannføring i fløtingsløpet bør ifølge modellforsøkene ikke være mindre enn 85 m3/s.

4. Ved spredt og liten tømmergang kan tømmer om nødvendig etter nærmere avtale med G.F. stoppes ved dfammen og fløtes periodevis igjennom.

5. HVF bærer alle utgifter ved forbifløtingen over sammen, og alle G.F.’s merutgifter ved fløting i demningsområdet. Hvis det oppstår merutgifter av noen betydning i vassdraget forøvrig som har sin årsak i forsinkelse av fløtingen over kraftverksmagasinet eller forbi dammen, skal spørsmålet om erstatningsplikt avgjøres ved voldgift.

VI.
Bestemmelsene i IV og V er å anse som et forsøk på å finne en riktig løsning av forholdet partene imellom overensstemmende med vassdragslovens § 104, jfr. § 112, idet begge parter innrømmer at hele forholdet trenger å klargjøres gjennom erfaring. Hvis en av partene finner at bestemmelsene på noen måte leder til uventede eller ugunstige resultater for ham, skal forholdet etter hans begjæring opptas til forhandling for om mulig å finne en bedre løsning.
Partene erklærer at de er rede til å vise god vilje for å komme frem til enighet.

Hvis tross dette enighet ikke oppnås, står det hver av partene fritt å innbringe saken for skjønn etter vassdragslovens § 112.

VII.
Overenskomsten forutsetter at det fortsatt foregår fløting i Rena og Glomma. Såfremt fløtingen i disse vassdrag skulle bli helt eller delvis nedlagt, eller vesentlig omlagt, blir overenskomsten straks å ta opp til revisjon for de punkters vedkommende som berøres av en sådan utvikling.

VIII.
HVF bærer alle G.F.’s utgifter både av juridisk og teknisk art ved gjennomføringen av denne avtale.

Oslo, den 13.10.1970.
Jakob Falkenberg – styrets formann
Kaare Sparby – Adm. direktør

Hamar, den 2/12 1970
Peder Esbjørnsen - Styreformann
Tore B. Marsøe – Adm. direktør Hamar, Vang og Furnes komm. Kraftselskap»

Collapse text