Papirfabrikken Torp Brug i Borge i Østfold, slik produksjonsanlegget skal ha sett ut omkring 1915-1920. Fotografiet er tatt fra den andre sida av Glomma, med elva i forgrunnen og ...
I 1863 kjøpte Truels Madssen Wiel i handelshuset Wiel & Co. i Fredrikshald (Halden) den militære embetsgarden Søndre Torp i Borge, med sikte på å ekspandere firmaets trelastproduks ...
I 1863 kjøpte Truels Madssen Wiel i handelshuset Wiel & Co. i Fredrikshald (Halden) den militære embetsgarden Søndre Torp i Borge, med sikte på å ekspandere firmaets trelastproduksjon med ei dampsag ved Glomma, like ovenfor Fredrikstad. Denne byen var med Glomma som transportåre for tømmerråstoffet og med dampmaskiner som drivkraft for sagbrukene i ferd med å bli Norges viktigste produksjonssenter for trelast. Wiel-familien kjøpte også en del mindre, tilstøtende eiendommer på begge sider av Glomma, for å sikre seg tomtearealer og strandrettigheter til å bygge et dampsagbruk med gode landingsmuligheter for fløtingstømmer. Bruket, som lokalt ble kalt «Wiel-saga», fikk også egen høvleriavdeling. I 1895 overtok ei gruppe trelasthandlere i Fredrikstad denne bedriften med tomter, produksjonslokaler og arbeider- og funksjonærboliger for til sammen 100 000 kroner. Dermed skiftet selskapet etter hvert navnt til «Torp Brug». Den største aktøren i det nye driftsselskapet var firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd. Det var lederen i dette selskapet, Elias Kiær, som etter noen år med sagbruksdrift på Torp tok initiativ for å supplere den trelastproduksjonen familieselskapet allerede hadde i Fredrikstad-regionen med en papirfabrikk. Den endelige beslutningen om dette ble tatt i 1907. Fra da av tok det om lag tre år å bygge fabrikken, som etter planen skulle få en årsproduksjon på om lag 6 000 tonn kraftpapir i året, fordelt på tre papirmaskiner, en yankeemodell og to fourdriniermaskiner. Fabrikken gikk godt i startfasen. Tømmerråstoffet var billig, og fabrikken lå gunstig til ved Norges betydeligste fløtingsvassdrag, der And. H. Kiær & Co. Ltd. også fikk transportert virke fra egne eiendommer i skogbygdene oppover i Solør og Østerdalen. Alt i 1912 vedtok styret i driftsselskapet at Torp Brug skulle utvides, slik at anlegget fikk en driftskapasitet på 10 000 tonn kraftpapir i året. Det store krakket som inntraff etter 1. verdenskrig - i 1920-21 - førte imdlertid til problemer, både ved at markedet for produktene utviklet seg negativt, og ved at et par av de aktørene som hadde investert i Torp Brug sammen med And. H. Kiær & Co. Ltd. gikk konkurs. Dermed ble kreditorene, i første instans Fredrikstad Privatbank, seinere Norges Bank, aktører i den strategiske ledelsen. Til tross for de dårlige tidene, ble det faktisk investert i mer teknisk utstyr og større produksjonskapasitet. Utbyttet ble imidlertid ikke som forventet, og i 1926 overtok And. H. Kiær & Co. Ltd. praktisk talt alle eierinteressene i Torp Brug. Under ledelse av den dyktige ingeniøren Kristoffer Mørch ble det investert i et blekeri, som gjorde Torp Brug istand til å levere kvitt kraftpapir, et produkt bedriften ble spesielt kjent for. Fabrikken produserte også hartsfolje og terpentin. Men hovedproduktet var stadig kraftpapir, og i 1930-åra nådde årsproduksjonen bortimot 20 000 tonn. I begynnelsen av 1950-åra sysselsatte Torp Brug om lag 350 arbeidere. I 1954 ble bedriften åsted for en arbeidskonflikt som ble både hard og langvarig, blant annet fordi bedriftsledelsen sa opp en fagforeningsleder, noe som provoserte fagorganiserte i hele det norske industrimiljøet. Streiken inntraff midt i en moderniseringsperiode på Torp Brug. Etter 2. verdenskrig investerte Kiær-familien i modernisering av fabrikkanlegget på Torp med sikte på å heve produksjonskapasiteten. Det ble reist nytt blekeri og nytt kokeri i 1950. Fire år seinere sto en ny verksted- og lagerbygning ferdig, og i den var det innredet sanitæranlegg for arbeiderne. Et nytt sodahus var også under bygging. I 1955-56 fortsatte moderniseringa med bygging av et nytt, stort lutkokeri, flissilo, kontinuerlig mikseri og en ny papirsal, hvor det ble plassert en stor Yankee-maskin. Dermed kunne årsproduksjonen økes til 30 - 35 000 tonn kraftpapir, om lag det dobbelte av hva den hadde vært ti år tidligere, og bemanninga økte til bortimot 500 ansatte. De store moderniseringsarbeidene hadde imidlertid tæret hardt på reservene i eierselskapet And. H. Kiær & Co. I 1957 inngikk dette selskapet et industrielt samarbeid med den store treforedlingsbedriften A/S Borregaard i Sarpsborg, og i 1961 overtok A/S Borregaard 77 prosent av aksjene i Kiær-selskapet. Borregaard satset ikke på modernisering og videreutvikling av virksomheten på Torp. I 1972 ble det bestemt at produksjonen der skulle stanses. Dette rammet 350 arbeidere, men mange av dem fikk fortsette som papirarbeidere ved Borregaards hovedanlegg eller i emballasjeproduksjonen ved Glomma Papp i Sarpsborg. Fabrikkbygningene på Torp ble detter dette stående tomme i mange år, før de ble jevnet med jorda.
Papirfabrikken Torp Brug i Borge i Østfold, slik produksjonsanlegget skal ha sett ut omkring 1915-1920. Fotografiet er tatt fra den andre sida av Glomma, med elva i forgrunnen og de tegsteinsmurte fabrikkbygningene på sletta øst for vassdraget. Produksjonslinja gikk fra høyre mot venstre i dette fotografiet. Helt til høyre ser vi en enetasjes teglsteinsbygning (drøyt 380 kvadratmeters grunnflate) som inneholdt vedrenseri og elektrisk verksted. Trekubbene som skulle renses for barkrester ble ført inn i bygningen fra et lager litt lengre sør på elevatoren som går inn i arken på taket. Derfra gikk råstoffet videre til kokeriet, en treetasjes teglsteinsbygning (snaut 320 kvadratmeters grunnflate) hvor råstoffet ble kokt i kjemikalieblandinger i sju roterende cellulosekokere. Deretter gikk det videre til diffusørhuset, en treetasjes teglsteinsbygning som var bygd som en forlengelse av kokeriet (med samme størrelse/grunnflate). Deretter følger hollenderibygningen, et toetasjes teglsteinskonstruksjon med gavl mot elva. Denne bygningen hadde ei grunnflate på cirka 1 080 kvadratmeter. Her var det en kollergangsal med 14 kollerganger i første etasje, en hollenderisal med 1 Wrights oppløsningshollender og 12 vanlige hollendere, samt limkokeri og fargeblanderi i annen etasje og spisesal på loftet. Til venstre for hollenderibygningen ser vi papirmaskinsalen. Den var oppfor i to etasjer, og var 78 meter lang og drøyt 34 meter bred, noe som gav den ei grunnflate på cirka 2 670 kvadratmeter. I denne bygningen sto papirmaskinene. PM I var en Brüderhaus-maskin med 100 tommers arbeidsbredde (kombinert Yankee- og langsiebermaskin), PM II var en Thune-maskin med 100 tommers arbeidsbredde og PM III en Thune-maskin med 120 tommers arbeidsbredde. I tillegg til papirmaskinene rommet denne bygningsdelen rullemaskiner og guillotine. Til venstre i bildet er vi en frittliggende toetasjes murbyggning. Dette var antakelig smie- og verkstedbygningen, som hadde ei grunnflate på 95 kvadratmeter. Foran den ser vi en privetbygning (toaletter) med pyramidetak, og foran den igen et skur med buet tak og foreløpig ukjent funksjon. Over maskinsalkomplekset, sentralt i bildet, rager taket på transformatorhuset og muligens blekeriet noe høyere enn de øvrige bygningene. Tomtearealet mellom de nevnte bygningene og elvebredden later ikke til å ha vært ferdig opparbeidet på det tidspunktet da dette fotografiet ble tatt. Mot elva var det påbegynt et arbeid med et kaianlegg. Her mottok bedriften tømmeret som skulle bli papirråstoff. Da dette fotografiet ble tatt lå det for øvrig også fortøyd en lekterpram fortøyd ved kaia. Over takene skimter vi litt av skogvegetasjonen på Torpeberget.
En kort historikk om Torp Brug finnes under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet ble funnet i Norsk Skogmuseums arkiv. Det var kopiert på kartong med linjering som la til rette for bruk som prospektkort, men det hadde ingen signaturer som kunne fortelle hvem som hadde tatt fotografiet eller mangfoldiggjort det. Detimot var det påklistrert en etikett med teksten: «Odd Kjølberg, Torp Brug, Fr. stad». Kjølberg-navnet forekommer som navn på flere garder som ligger i Borge, litt sør for Torp Brug. Odd Kjølberg (1921-2005) var sannsynligvis fra dette miljøet. Hvordan et fotografi med hans navn på har havnet i museets arkiv vet vi ikke.
Litteraturreferanser
Fageraas, Knut Bech (2006): «Torp Brug», artikkel i Fageraas, Knut Bech/Bækkelund, Bjørn/ Nilsson, Christer og Bagle, Eyvind: «Masse Papir - Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år», utgitt som Norsk Skogmuseums særpublikasjon nr. 16. Fageraas' artikkel om Torp Brug finnes på sidene 94-96.
"Over takene skimter vi litt av skogvegetasjonen på Torpeberget." Stryk denne setningen. Torpeberget er en høyde i forhold til elva og ligger ca en kilometer til venstre for bildekanten. Da jeg kom til området, så trodde jeg også at høyden bak var Torpeberget. Det er feil. Noen kaller den høyden som sees i bkgrunnen for Torpåsen. Men det er ikke i allmenn bruk som stedsnavn. Bare som lokal gateadresse.
Morten Hagen,
February 13, 2016
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Anno Norsk skogmuseum.
1 comment
Morten Hagen, February 13, 2016
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».