Långevassdammen eller Langvassdammen i Skirvavassdraget eller Skjervavassdraget i Tinn i Øst-Telemark. Dette var da dette fotografiet ble tatt – i 1925 – den mest moderne fløtingsdammen i Skiensvassdraget. Den ble bygd i perioden 1923-1925. Det dreide seg om en forholdsvis lang steindam, der det var innsatt ei såkalt «segmentluke» - en buet stålskjerm som var ti meter bred og tre meter høy. Den kunne løftes (åpnes) på 4 minutter, og senkes (stenges) i løpet av ett minutt. Långevatnet ble brukt som magasin for fløtinga videre nedover i Skirva, der en var avhengige av forholdsvis store vannmengder for å få tømmeret nedover et forholdsvis trangt og vanskelig elveløp, der stokkene ellers hadde lett for å binde seg i hauger. I fossene helt nederst mot Tinnsjøen forekom det dessuten en god del brekkasje. Skirva var fløtbar over en distanse på cirka 25 kilometer, men i de to øverste av de seks fløtingsrotene ble det ikke levert virke hvert år. Långevassåe eller Langvassåa, som førte vannet cirka en kilometer fra denne dammen mot hovedvassdraget, rant inn i Skirva ved grensa mellom tredje og fjerde rote. Vannet fra den avbildete dammen bidro altså til å lette fløtinga over en distanse på drøyt femten kilometer nederst i dette vassdraget.
Photo:
Rosnæss, Frithjof U.
/
Anno Norsk skogmuseum
