Grafisk portrett av kong Fredrik III av Danmark-Norge (1609-1670). Kongen er portrettert i ei mørk drakt med kvit blondekrage, og med et slags skinn over venstre skulder og ryggpa...

About the object

• IdentifierSJF-F.007743
• Avbildet personFredrik III,sikker
• General subject termPortrett
• Specific subject termsPortrett Konge Monark Drakt Politikk
• Subject

  Grafisk portrett av kong Fredrik III av Danmark-Norge (1609-1670). Kongen er portrettert i ei mørk drakt med kvit blondekrage, og med et slags skinn over venstre skulder og ryggpartiet. Han hadde langt, krøllet, mørkt hår og fippskjegg.

  Fredrik var nesteldste sønn av kong Christian IV og dronning Anna Cathrine av Brandenburg. Faren la stor vekt på å gi Fredrik utdanning, først hjemme i København, så ved Sorø akademi. Han skal også ha oppholdt seg et par år ved universitetet i den franske byen Angers. På denne måten ervervet han seg store språklige kunnskaper (dansk, tysk, fransk og latin) og en betydelig teologisk kompetanse. Det var likevel neppe den teologiske kompetansen, men farens makt, som gjorde at han alt som tenåring fikk framtredende stillinger i den kirkelige administrasjonen i nordtyske grevskapene. Som 25-åring ble han erkebiskop i Bremen. I 1640 giften han seg med Sophie-Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Da en svensk hærstyrke rykket inn i området tre år seinere, måtte Fredrik og Sophie-Amalie flykte til Danmark, der kong Christian IV gav sin nestyngste sønn et militært embete. Både som kirkelig og militær embetsmann viste Fredrik en egenrådighet som vakte adelens skepsis. Da storebroren og tronarvingen Christian døde i 1647 skal dette ha heftet ved hans posisjon overfor riksrådet, som skulle velge ny konge. De kunne imidlertid ikke omgå ham etter at også faren, Christian IV, døde i 1648. Fredrik III måtte imidlertid akseptere en «håndfesting» (kontrakt med rammevilkår for myndighetsutøvelse) som begrenset hans makt mer enn tidligere kongers. Fredrik var overbevist om at riket og nasjonen var best tjent med at kongedømmet var arvelig, og det å eliminere de restriksjonene adelen hadde pålagt ham ble et livsprosjekt. Han inngikk derfor allianser med borgerskapet og avsatte sine svogere, som hadde opparbeidet seg mektige posisjoner, noe som innebar at de var gjenstand for mye misunnelse. Fredrik III hadde også militære ambisjoner på statens vegne. Han ville gjenvinne landområder som var tapt til Sverige i farens regjeringstid (ved Brømsebrotraktaten). Da den svenske kongen Karl X Gustaf rykket inn i Polen så Fredrik III i 1657sine muligheter og erklærte krig mot Sverige. Det skulle han ikke ha gjort. Fredriks militære styrker led sviende nederlag, og etter mindre enn ett år måtte han etter forhandlinger i Roskilde avstå Skåne, Halland, Blekinge, Båhuslen, Bornholm og Trøndelags-fylkene til Sverige. Under den svenske beleiringa hadde imidlertid kongen spilt sine kort godt ved å ta åpenbare personlige risiki ved tilstedeværelse ved fronten, og ved å pålegge seg sjøl og sine medarbeidere en enkel livsførsel i en situasjon der det var mangel på det meste. Slik sett styrket han sin stilling i forhold til adelen i riksrådet. Det må også ha vært en oppmuntring fr ham at befolkningen på Bornholm gjorde opprør og søkte tilbake til det oldenborgske kongehuset. Lykken snudde seg for alvor da svenske Karl X Gustaf på nytt angrep Danmark og Norge, en krig der norske styrker greide å gjenerobre Trøndelag før Karl Gustaf døde, og svenskene inngikk fredsavtale i København. Den neste seieren for Fredrik III ble at han i allianse med borgerskapet fikk trumfet gjennom at adelen skulle betale skatt og at kongemakta skulle være arvelig. Alliansen med borgerskapet var åpenbart en politisk strategi, for etter at Fredrik III var hyllet som arvekonge trakk kongehuset seg tilbake og levde et luksuriøst liv omgitt av et tyskdominert hoff. Folket ble avkrevd tøffe skatter, som skulle kompensere for de katastrofale konsekvensene Fredrik IIIs mislykte krigseventyr hadde hatt for statsfinansene. En konsekvens av at eneveldet som styreform ble akseptert ble innføringa av en ny administrasjon, der de mektige lensherreposisjonene fra tidligere tider var borte, erstattet av et kollegiestyre i København og en provinsforvaltning ledet av stiftamtmenn og amtmenn, embetsmenn med fast lønn og uten militær myndighet. Denne administrasjonsstrykturen beholdt man i hovedtrekkene fram til eneveldet i Norge ble oppløst etter begivenhetene i 1814, og mange av strukturene hadde vist seg så hensiktsmessige at de har vært videreført også etter den tid.

• Type Photograph