Kartblad nr. 4 i en serie fløtingskart fra Telemark tegnet i målestokk 1:100 000. Kartet ble produsert av Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening på et kartgrunnlag fra Norges Geografiske Oppmåling i 1945. Dette kartet viser den øvre delen av Ulefossvassdraget, med innsjøene Kviteseidvatn og Bandak, samt sidevassdragene Dalaåi og Morgedalsåi, og den øvre delen av Bøvassdraget, men den nordøstre enden av Seljordsvatnet. Bygdaråi, Vallaråi, Flatdalsåi og Åmotsdalsåi. I dette området var det Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening som organiserte fløtinga på Kviteseidvatnet og Bandak. Dalaåi og Morgedalsåi hadde egen tverrelvforening, organisert av de skogeierne som soknet til disse vassdragene. Bøelva fikk egen fellesfløtingsforening i 1862. Denne organisasjonen ble fusjonert med Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening i 1884. Under de vanskelige konjunkturene etter 1. verdenskrig var imidlertid mistilliten mellom den tømmerkjøperdominerte Skiensvassdragets Fellesfløtiningsforening og skogeierne langs Bøvassdraget så stor at skogeierne i 1926 vedtok å stifte Bø og Seljord Samflotingslag. Denne organisasjonen overtok administrasjonsansvaret for fløtinga her – også i Bygdaråi og Flatdalsvassdraget – fra 1931. Samflotingslaget greide imidlertid ikke å drive fløtinga i balanse, så i 1939 søkte de om å få gå inni Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening igjen. Det fikk de ingen umiddelbar aksept for, men etter 2. verdenskrig påtok «hovedforeningen» seg å administrere fløtinga i Bøvassdraget, men ikke å overta gjeldsbyrden Samflotingsvassdraget hadde pådratt seg. Ny fusjon mellom de to fløtingsorganisasjonene ble realisert først i 1964. Vråvatn lens nede til venstre på kartet inngikk i nedslagsfeltet til Arendalsvassdraget Fellesfløtningsforening. Fløtingsinspektør Ebbe Theisen var ansvarlig for redigeringa av kartgrunnlaget med henblikk på Fellesfløtingsforeningens behov. Han har prioritert vannårene, som er markert med blå streker. Sjøer og fjorder er markert med skravur, som også er blå, mens veglinjer er markert med rødt på dette kartet. De røde tallene ved vassdraget markerer skiller mellom roter, som både var grenser mellom ulike fløterlags ansvarsområder og prissoner – jo større avstand fra lensa ved vassdragets utløp, jo høyere fløtingspriser.