Rammesag av støpejern, montert i et saghus som var oppført i bordkledd bindingsverk. Fotografiet er tatt fra matingssida, rett mot saginnretningen. Denne saga hadde fem blad, som...
SubjectRammesag av støpejern, montert i et saghus som var oppført i bordkledd bindingsverk. Fotografiet er tatt fra matingssida, rett mot saginnretningen. Denne saga hadde fem blad, som var montert symmetrisk slik at de delte sagstokkene i to planker av kjerneved, to bord av geitved og to huner av yteveden. Bladene var montert i ei ramme som beveget seg opp og ned i slisser eller sleider mellom vertikale støpejernsvanger som var forankret i kraftige bjelker som var fastskrudd mot undersida av hanebjelkene i saghusets tak. Sagramma ble drevet av en veivaksling som var koplet til et roterende vannhjul i saghusets underetasje, og den drev ramma opp og ned i sleidene på innsida av de nevnte støpejernsvangene, antakelig med en slaglengde på 30-50 centimeter, og med 200-250 omdreininger i minuttet. Sagbladene var støtstilte og skar bare på nedtur. Sagstokkene ble montert på ei støperjensvogn som gikk mot sagramma på to firkantbjelker som vi ser på golvet til høyre i forgrunnen. Den andre enden av stokken, vanligvis toppenden, ble plassert i et matingsapparat, som besto av to horisontale jernvalser (fødevalsene), litt over golvhøyde, på tvers foran sagramma. Den nederste er riflet, den øvre glatt. Den riflete valsen roterte langsomt, og drev dermed stokken mot sagramma, samtidig som den glatte overvalsen presset stokken ned, slik at den ikke hoppet opp og ned med sagrammas bevegelser. Et hjul på forsida av den ene støpejernsvangen ble brukt til å heve og senke overvalsen. På motsatt side av sagramma var et tilsvarende valsepar (skyveverket) og ei hjulgående vogn på skinner av firkantbjelker.
Dette fotografiet ble tatt av Norsk Skogbruksmuseums fotograf Ole-Thorstein (OT) Ljøstad i 1978. Han har dessverre ikke notert opptaksstedet da han journalførte filmen, men andre opptak på samme film er fra Eidet, lenseanlegget ved utløpet av den 3 170 meter lange tømmerkanalen mellom Isnesfjorden og Visterflo i Glommas vestre løp. Det er sannsynlig at også dette fotografiet er fra Østfold, muligens fra det som i 1978 var igjen av materiell fra Sanne og Solli Brug i Tune.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».