Våren 1980 publiserte daværende konservator ved Norsk Skogbruksmuseum, Åsmund Eknæs, følgende lille artikkel om grinigipen i Hedmarksavisenes museumsserie, «Jeg fant, jeg fant»:
« ...
Våren 1980 publiserte daværende konservator ved Norsk Skogbruksmuseum, Åsmund Eknæs, følgende lille artikkel om grinigipen i Hedmarksavisenes museumsserie, «Jeg fant, jeg fant»:
«Grinigipen.
Et av de spesielle kjennetegnende ved redskapene innenfor ferskvannsfisket er at de ofte er nøyaktig tilpasset det stedet der de skal brukes. Dette skyldes at forholdene variere mye fra det ene vassdraget til det andre, og fra sted til sted i samme vassdrag. De ulike fiskeartene betinger jo også bruk av forskjellige metoder.
Som oftest består tilpasningen i modifikasjoner av de velkjente fiskeredskapene, f. eks. ved spesialutforminger av garn eller not. Men noen ganger støter vi på redskaper som er så spesielle at de bare kan brukes på det ene stedet. Et slikt redskap er «Grinigipen» for laksefiske i Numedalslågen. På østsida av Høgetveitfossen i Lardal er det et framstående berg som gjør at det dannes ei kraftig bakevje. Denne bakevja virker slik at laks som har kjempet seg mot strømmen oppover fossen, plutselig får strømmen med seg.
Fisken vil på grunn av disse plutselige forandringene miste mye av kontrollen over sine bevegelser, og dermed være et lettere bytte for fiskeren. Det er disse forholdene som er utnyttet ved plasseringen av gipen akkurat på dette stedet.
Grinigipen er ca. to meter lang og har en traktformet inngangsåpning som leder fisken inn i et firkantet fangstrom. Gipen er åpen på toppen slik at fangsten lett kan løftes ut. I dag er dette redskapet laget av jernstenger, mens det redskapet som finnes på Norsk Skogbruksmuseum er av tre.
I den mest hektiske sesongen er det stadig vakthold ved gipen. Fiskeren sitter oppe på berget og har full oversikt over når det kommer laks inn. Han klatrer ned og få tak i fisken med en lang krok. Den blir alltid klubbet før den løftes ut av gipen. Det er ingen spøk å skulle prøve å løfte opp en stor, sprellende laks med så usikkert fotfeste like over de frådende vannmassene.
I mer enn to hundrede år har gården Grini hatt nytte av gipen i Høgetveitfossen. Fangstene har selvfølgelig variert mye, men når det under en toppsesong i slutten av forrige århundre ble tatt over 100 lakser på en dag, viser dette hvordan riktig plassering og utforming kan gi et effektivt redskap, selv om størrelsen er forholdsvis beskjeden.»
SubjectPostkort med to motiver fra Norsk Skogbruksmuseums første basisutstilling om ferskvannsfiske, som ble åpnet i 1973. Til venstre ser vi den såkalte «Grini-gipen», en ruseliknende fangstinnretning som sto i fossen mellom holmen Hoggtveita og Numedalslågens østre, berglendte bredd i Lardal i Vestfold. Dette fiskeredskapet besto av en kassekonstruksjon, lagd av spiler. Den er senket ned i fossen like ved ei uvanlig kraftig bakevje. Når laksen, som kjemper seg oppover i den stride strømmen, nådde den nevnte strømvirvelen som plutselig fører den framover, mistet fisken kontrollen og ble slynget inn i gipen. Der kunne den, på grunn av den stride strømmen, raskt bli ødelagt. Derfor har brukerne av Grini-gipen kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det var fisk i gipen, klatret man ned og tok opp fisken før den ble påført skade i den kraftige strømmen. Dette fangstredskapet skal ha fanget opptil 100 lakser i løpet av en dag. Til høyre ser vi en modell av ei kattise. Også dette er et innsengingsredskap. Det besto av spiler som ble stukket tett i tett ned i mudderet på grunne partier i innsjøer. Kattisene hadde et traktformet innløp (her mot publikum) med en trang passasje inn mot fangstrom, og når fisken var kommet inn dit ville det bli vanskelig å finne igjen utgangen. Dermed kunne fiskerne, ved leilighet, hente den opp ved hjelp av håv. Modellen er lagt med sporene etter ei 3 000 år gammel kattise fra Eidskog i Hedmark som forbilde. Grini-gipen på fotografiet var egentlig en gjenstand Norsk Skogbruksmuseum hadde lånt fra Norsk Folkemuseum. Den ble også vist i den lett ombygde ferskvannsfiskeutstillingen museet presenterte etter utvidelsen av museumsbygget tidlig i 1990-åra. Den ble returnert til Norsk Folkemuseum da arbeidet med en helt ny basisutstilling tok til omkring 2010. Samtidig ble også kattisemodellen flyttet ut av utstillingslokalene.
Title
«Grinigipen. Lakseteine, Numedalslågen, Vestfold.» (Påtrykt tekst under fotografi.)
«Kattise (modell) fra Eidskog, Hedmark. Fangstinnretning for fisk. Originalen ca. 3000 år.» (Påtrykt tekst under fotografi)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».