Havn - Båter - Sjøhus.

Norwegian Preserving, Vestbjerg Risøy

I 1966 va røykeriet på kainivå, ut av røykeriet kom stativer med brisling tredd på stålteiner gjønå auene, ca 100på hver teina, ti teiner på samme nivå x 10 i høyden lik 10000, på hvert stativ. Noen stativer fikk kappet hoder nær røykeriet, resten tatt opp med heisen til hovedetasjen for kapping, så direkte på glatte brett klar for legging i boks på langbord, 5 damer på hver side av bordet, jentene hadde boksebrett m/tomboksene i tre fire lag og brett med sardiner i 3- 4 lag foran seg, bak seg hadde de ei dame som hentet brettet og betalte samtidig kontant direkte for akkorden for hvert brett, "100" hette brettet. så gjekk de til kontroll.

Etter kontroll gjekk de til lokking så deretter til steaming, deretter til innpakking i fett silkepapir + etikkett samt ned i større esker som var ferdig trykket med kvalitet og adresser. De damene var utrolig raske.

Trykkeriet var i tredje, blikkfabrikken var vegg i vegg med leggerommet som lå på hovedetasjen som var i andre, mottak og ferskvare var på kainivå sammen med røykeri.

Alt ble benyttet, Den beste kvalitet var to lag og lagt i olje, et lags var det også av og til, m olje, til og med halestykker ble lagt pent i boks samt den aller minste brislingen, smaksoljer ble tilsatt til tomatpurreen, noe ødelagte rester ble finmalt og blandet med purreen, intet ble saltet. Kvalitet viste på etiketten så sortering og orden var absolutt. Skille på land og mottaker med farge og mønster/bilder. Etikettmaskinene kom etter hvert med ruller med ferdig lim, men produksjonen kom likevel i ulønnsom fase til tross for ny mekanisering

Når brislingen skulle tres(v/røykeriet), var det ferdige maler som hver fiskerekke først ble lagt i, så kunne teinene tres gjennom hele rekkå i ett