Tømmerkjøring med traktor i Telemark i 1956. Vi ser Hans Listul fra Hjartdal på en tsjekkiskprodusert Zetor-traktor (modell 25 K) med olivengrønn motorkasse og rødoransje felger. ...

About the object

• IdentifierSJF-F.007676
• Avbildet personListul, Hanssikker
• Avbildet stedTelemark
• Specific subject termsTraktor Tømmerkjøring Tømmertransport Skogsbilveg
• Subject

  Tømmerkjøring med traktor i Telemark i 1956. Vi ser Hans Listul fra Hjartdal på en tsjekkiskprodusert Zetor-traktor (modell 25 K) med olivengrønn motorkasse og rødoransje felger. Bak traktoren ser vi en tilhenger med et lass ubarket, forholdsvis kort småtømmer, sannsynligvis cellulosevirke. Fotografiet er tatt sommertid. Traktoren kjøres på en skogsbilveg i utkanten av ei åpen flate, med forholdsvis tett, furudominert skog i bakgrunnen. Motorisert tømmertransport, særlig langs sidevassdragene, ble stadig vanligere i 1950- og 60-åra. Dette skyldtes dels at nye anleggsmaskiner og offentlige tilskudd gjorde det mulig å bygge stadig flere skogsbilveger. I et fylke som Telemark ble det dessuten prosjektert og gjennomført store kraftutbyggingsprosjekter, der utbyggerne måtte kompensere for mer eller mindre tørrlagte fløtingsvassdrag med bygging av erstatningsveger. Dermed ble det mulig å kjøre tømmeret fram til hovedvassdragene, der fløtinga fortsatt var en konkurransedyktig transportform. Ikke alle vegene som ble bygd i Telemark-skogene i denne perioden hadde en standard som gjorde dem egnet for lastebiltransport. Direktør Einar Aasaaren i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var blant dem som argumenterte for bruk av traktor på slike ferdselsårer, en argumentasjon som for øvrig var helt på linje med en sentral strategi i det miljøet som arbeidet med utviklinga av driftsteknikken i det norske skogbruket i denne perioden. En satset på materiell som var tilpasset strukturen i det norske skogbruket, med mange små eiendommer som ble drevet i kombinasjon med jordbruk. Aasaaren begrunnet satsinga på traktorløsninger slik:

  «For de mange mindre og små skogeiere her i landet vil det i mange tilfeller neppe være økonomisk mulig på lønnsom basis å bygge, og vedlikeholde, et skogsbilvegnett som er tilfredsstillende, hensyn tatt til terreng, årlig hogstkvantum og stadig økende akseltrykk på bilene. Det disponible bilmateriell er også begrenset. Heller ikke er det økonomisk mulig å ha en bilpark som er så stor at biltransporten av tømmer til vassdrag kan avvikles tilfredsstillende på den tid som står til rådighet. Situasjonen er mest ugunstig øverst i fløtningsvassdrag, der rensken først passerer. Spørsmålet blir om man har muligheter for i betydelig grad å sette inn andre transportmidler ved siden av bilene, for derved å påskynde tømmertransporten til vassdragene. I de 85 000 jordbrukstraktorene man nå har, finnes en reserve av transportmateriell som burde utnyttes bedre. Ved passende transportlengder bør det være god økonomi i vesentlig større utstrekning enn hittil å benytte skikkede traktorer til vegtransport av tømmer. …»

  En del skogeiere brukte traktorer på denne måten i 1950- og 60-åra, men etter hvert ble bruken av traktoren konsentrert om framkjøring fra skogen, gjerne med vinsj som hjelpemiddel. På skogsbilveger og andre veger ble det stadig oftere lastebiler som bar fram tømmeret.

• Type Photograph