Rydding av branngate som ledd i skogbrannvern i Rambergsmarka i Heddal (nåværende Notodden kommune) i Øst-Telemark. Fotografiet viser tre karer i arbeid med krafser på ei lita, tr...
SubjectRydding av branngate som ledd i skogbrannvern i Rambergsmarka i Heddal (nåværende Notodden kommune) i Øst-Telemark. Fotografiet viser tre karer i arbeid med krafser på ei lita, treløs flate i et furudominert skogbestand. Til høyre ser vi en mann – antakelig en skogeier eller skogfunksjonær – som overvåker arbeidet.
Dette fotografiet er fra et negativ etter forstmannen Jørund Midttun (1887-1969). Han var født i Kvinnherad i Hardanger, som sønn av en lærer og klokker - «kirkesanger» - Jørgen Larsson Midttun (1855-1938) og kona Marta Gitlesdatter f. Øvrehus (1847-1920). Jørund vokste opp i en evnerik og engasjert familie, og var for øvrig bror til folkelivsforskeren og museumsmannen Gisle Midttun (1881-1940) og filologen og kringkastingssjefen Olav Midttun (1883-1972). Jørund tok middelskoleeksamen i 1904. Deretter gikk han Kongsberg skogskole (1909). Derfra søkte han seg inn på skogavdelingen ved Norges landbrukshøgskole på Ås i Akershus, hvor han tok avsluttende eksamen i 1913. Året etter ble Jørund Midttun ansatt som sekretær i Telemark skogselskap. Fra 1915 fikk han tittelen «amtsskogmester», en tittel som ble justert til «fylkesskogmester» få år seinere. I 1953 ble tittelen endret på nytt, da til «fylkesskogsjef». Midttun ble pensjonert fra denne stillingen i 1957. Han gav ut publikasjonen «Kubikkmetertabeller» i 1926, på et tidspunkt da omlegging av tømmermålinga fra tommemål til metriske enheter, og fra tylftetall til kubikkmeter var høyaktuelt. Jørund Midttun giftet seg i 1915 med Anne Sollid (1891-1982), og sammen fikk den tre barn, ei datter og to sønner. Den yngste sønnen, Magne Midttun, var Norsk Skogbruksmuseums første styreleder (1954-1960), og han fulgte museet med interesse også etter den tid. Etter farens død overlot han fotosamlinga etter Jørund Midttun til museet, noe som passet bra fordi en stor del av motivene i denne samlinga er fra skogbruket. Dessverre hadde opphavsmannen forsøkt å omstrukturere materialet i en sein fase av livet da helsa ikke lenger var så god, og konsekvensen ble at gamle opptakslister ikke lenger stemmer over ens med den måten negativer og dias er sortert på. Dette vanskeliggjør arbeidet med identifikasjon av motivene.
Dette opptaket er ett av flere som Norsk Skogmuseums fotograf hentet fram og skannet høsten 2014 da det skulle velges illustrasjoner til et bokmanuskript om skogbruk, skogindustri og tømmerfløting i Skiensvassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».