100
Merkekart for Drammens Fællesflødning fra 1914. Kartet er trykket på et blad som er 79 centimeter høyt og 55, 5 centimeter bredt. Kartet er omgitt av ei rektangulær, trykt ramme. Øverst i denne ramma finner vi teksten «AFTRYK af Tømmermærkerne i Drammens Fællesflødning». Under denne finner vi et felt med 68 ruter. I hver rute er det en skravert figur, og under figuren finner vi navnet på de instansene som kjøpte tømmer i Drammensvassdraget i 1914. Disse var: Direktionen, Helge Aaby, Aadalens Træsliberi, T. Bache, Knut Berg, Anton Bommen, Bægna Træsliberi, Anders Børresen, Andreas Christensen, Johan Christensen, Drammens Damphøvleri, Drammenselvens Papirfabriker, Eidsfos Verk, Embretsfos Fabrikker, Evjen & Co., limit., Follum Træsliberi, Ole H. Fure, Jens Gram, Grønvold Brug, Gulskogen Cellulosefabrik, S. Haug, Thorsten Haugan, Gunnar Haugerud, Heen Træsliberi, Hofsfos Træsliberi & Papirfabrik, Holmens Brug, A/S Holmen-Hellefos, Bernh. Holst, N. Hornslien & P. Lomsdalen, Hotvedt Dampsag, Hougsund elektr. Sag & Høvleri, Katfos Cellulosefabrik, Kistefos Træsliberi, Kongssagene Brug, Haakon Korvald, Carl Krog, Kristiania-Dammen-Banens Ombygning, Krogstad Cellulosefabrik (to merker), Krøderen Dampsag og Høvleri, Landfald Brug, J. Lindseth, Edward Lloyd, limit., Otto Lund, Mjøndalen Cellulosefabrik, Mjøndalen Sag, Modums Blaafarveverk, M. Mortensen, K. Myhre, G. T. Onsager, Andreas Opsahl, Joh. Ovestad, J. Poulsson, Ramfos Træsliberi, K. D. Resch, Waldemar Rømcke, O. Grundt-Røsholm, Chr. Skamarken, Skjærdalens Brug, Skotselv Cellulosefabrik, Statsbanernes 2det Distrikt (Vestbanerne), Carl Svendby, Vestfos Cellulosefabrik, Viul Træsliberi, A. Wahlstrøm, E. Wahlstrøm, Ole A. Wigen, Direktionens Bundtømmermærke. Under feltet med merker finnes en tekst som gjengir bestemmelser fra generalforsamling i Fellesfløtningsforeningen i 1886, der det ble vedtatt at alle som skaffet seg tømmermerker skulle betale innmeldingsavgift på 100 kroner, samt en årsavgift på 40 kroner. Dette var organisasjonens måte å begrense antallet merker på, ingen ønsket å betale for et merke som ikke var i bruk. Under merkekartet finner vi navnene på medlemmene av fløtingsstyret: Otto K. Rømcke, Harald Bugge, Joh. Christensen og Th. Thoresen. Symbolene på merkekartet ble brukt som modeller for merkeøkser, med profilerte eggpartier. Slike økser ble smidd rundt maler av hardt stål, og med tverrsnitt som tilsvarte merkeprofilene. Smiing av slike økser var ei avansert grein av smedhandverket, og i Drammensvassdraget var det særlig Knudsen-smia i Mjøndalen som leverte slik redskap. Det var tømmerkjøpernes målere og merkere som brukte slike økser. Merkene ble påslått på ulike deler av tømmerstokkene, slik at lensearbeiderne kunne se dem uansett hvordan de fløt, og dermed bruke dem som utgangspunkt for sortering. Tømmermerkenes betydning i fløtinga framgår også av fløtingsreglene for Drammensvassdraget. De reglene som ble styrebehandlet i Drammens trelasthandlerdireksjon i 1919 og stadfestet ved kongelig resolusjon 4. mars 1921 er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo