Merkekart for Drammens Fællesflødning fra 1914. Kartet er trykket på et blad som er 79 centimeter høyt og 55, 5 centimeter bredt. Kartet er omgitt av ei rektangulær, trykt ramme....
Nedenfor følger en avskrift av de fløtingsreglene for Drammensvassdraget som ble stadfestet ved kongelig resolusjon 4. mars 1921. Tømmermerkene er spesielt berørt i paragrafene 3 ...
Nedenfor følger en avskrift av de fløtingsreglene for Drammensvassdraget som ble stadfestet ved kongelig resolusjon 4. mars 1921. Tømmermerkene er spesielt berørt i paragrafene 3 og 4:
«I henhold til lov nr. 4 av 1. juli 1887 § 59 meddeles approbasjon på nedenstående i møter den 29. januar og 25. april 1919 og 24. mars vedtatte regler for fellesfløtningen i Drammensvass-draget i Buskerud fylke, dog således, at den i reglenes § 8 omhandlede gradering av stemme-rett ikke kommer til anvendelse ved avgjørelse av de i § 20 omhandlede anliggender:
§ 1.
Foreningens formål er for medlemmenes felles regning å la utføre tømmerfløtning i følgende distrikter av Drammensvassdraget:
a) Drammenselven fra og med Tyrifjorden.
b) Sigdals og Eggedals hovedvassdrag.
c) Snarumelven inkl. Krøderen.
d) Sokna, Verkenselven og Soknedalens storelv.
e) Ådalselven fra Hvalhengslet til Randselven.
f) Randselven fra og med Hadelands vassbund til Tyrifjorden.
g) Drammensfjorden inntil Holmsbo, hvad bjergningslasten betreffer.
Efter beslutning i generalforsamling kan foreningen utstrekke sin virksomhet til andre enn ovennevnte distrikter.
§ 2.
Medlem av foreningen kan enhver bli, for hvis regning tømmer fløtes i de nevnte distrikter.
Anmeldelse om optagelse i foreningen må skje skriftlig og være ledsaget av inntredelsesavgift kr. 500,00 tillikemed riss av det tømmermerke, som aktes benyttet i fellesfløtningen. Direk-sjonen avgjør om merket kan godkjennes eller ikke. Godkjennes det, så blir figuren optatt på merkekartet, og dets eier er medlem av foreningen. Like med nytt merke betraktes et eldre merkes overgang til ny eier, som ikke allerede er medlem av foreningen, med mindre det gjelder bevislig fortsettelse av samme forretning med vesentlig samme innehavere under nytt firma.
§ 3.
Ingen kan ha mer enn et merke i fellesfløtningen og heller ikke rett til å benytte merke, anmeldt på annet navn. Den, som år om annet fremfløter mer enn 20 000 tylter, kan dog på ansøkning av direksjonen tilstås et ekstramerke, efterat samme på vanlig måte er godkjent.
§ 4.
I årlig avgift svares pr. merke kr. 100,00, som erlegges innen 1. mars. Denne avgift betales også første år ved siden av optagelsesavgiften. Optas et merke efter 1. mars, blir avgiften straks å erlegge. For ekstramerke betales samme avgifter som for ordinære merker bestemt.
§ 5.
Er merkeavgiften ikke i rette tid erlagt, kan direksjonen efter forutgående varsel la merket utgå av kartet, og dets eier betraktes da som uttrått av foreningen. Er et merke som følge av denne bestemmelse utgått av merkekartet, eler er det av sin eier utmeldt av samme, må optagelses-avgift påny erlegges, hvis det senere måtte ønskes gjenopptatt.
Bortleie eller bortlån av godkjent merke er forbudt. Overtredelse herav medfører, at tømmeret inngår i krabbaslasten, og merket strykes av kartet.
§ 6.
Den øverste myndighet er hos generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling avholdes i Drammen innen mai måneds utgang.
Generalforsamlingen sammenkalles med minst 14 dages varsel i rekommandert brev til hvert medlem. Generalforsamlingen ledes av direksjonens formann.
Alle saker med undtagelse av de i § 20 nevnte avgjøres ved simpel stemmeflerhet av de møtende. I tilfelle stemmelikhet gjør formannens stemme utslaget.
I den ordinære generalforsamling behandles følgende saker:
1. Direksjonens årsberetning og revidert regnskap for det forløpne år.
2. Valg av direktører og suppleanter for disse.
3. Valg av formann og viceformann (kfr. § 11)
4. Valg av revisor og bestemmelse av dennes lønn.
5. Andre saker, som er nevnt i innkallelsen.
Medlem, der ønsker en sak behandlet, kan ved henvendelse til direksjonen innen februar måneds utgang kreve, at saken blir nevnt i innkallelsen.
§ 7.
Ekstraordinær generalforsamling avholdes, når direksjonen finner det ønskelig eller når forlangende derom skriftlig fremsettes av minst 1/5 av medlemmene.
Innkallelse skjer på samme måte som til den ordinære, men med 8 dages varsel.
Der kan kun behandles de saker, som er nevnt i innkallelsen.
§ 8.
I generalforsamlingen har kun de medlemmer stemmerett, som i siste fløtningsår har latt fremfløte tømmer og til foreningens kasse har betalt sine omkostninger, eller som innen 1. mars har anmeldt og innmerket tømmer til årets fløtning og betalt sine merkeavgifter. Disse medlemmer har 1 stemme. 2 stemmer tilkommer den, som gjennemsnitlig i de 3 siste år har deltatt i fløtningsutgiftene med minst kr. 5 000,00 pr. år. 3 stemmer tilkommer den, som på samme måte har deltatt med minst 10 000,00.
§ 9.
Hvert firma har skriftlig å opgi til direksjonen sin faste representant i foreningen. I tilfelle denne representants forfall kan firmaet la sig representere i generalforsamling av et annet medlem eller av en i sin forretning ansatt funksjonær. Hertil utkreves skriftlig fullmakt. Dog kan for aksjeselskapers vedkommende en av direktørene møte uten fullmakt. Ingen kan avgi stemme for fler enn 3 medlemmer, ham selv innbefattet. Medlem har kun rett til å avgi stemme efter det i § 8 bestemte forhold, selv om han har 2 merker i fellesfløtningen.
§ 10.
Under ansvar for generalforsamlingen bestyres foreningens anliggender av en direksjon, der har sitt sæte i Drammen, hvor kontoret er, og hvor som regel direksjonsmøtene avholdes.
§ 11.
Direksjonen, der benevnes Drammens Trælasthandlerdireksjon, består av 6 medlemmer, hvorav den ene, der ikke må være interessert i tømmer som fløtes i vassdraget, er lønnet og administrerende direktør.
De øvrige 5 velges av og blandt foreningens medlemmer i ordinær generalforsamlig. Valger skjer for 2 år ad gangen, således at der hvert år atter uttrer vekselvis 2 og 3. For de 5 direktører velges hvert år 5 suppleanter, en for hver direktør. Valgbar til direktør eller suppleant, men er berettiget til å undslå sig for gjenvalg i likeså lang tid som han har fungert.
Generalforsamlingen velger hvert år blandt de 5 valgte direktører formann og viceformann.
For at direksjonen skal være beslutningsdyktig må minst 4 valgte direktører (eller suppleanter) være tilstede. Til gyldig beslutning kreves, at minst 3 stemmer for beslutningen.
Direksjonens medlemmer innkalles med best mulig varsel. Større saker bør nevnes i innkallelsen.
2 direktører i fellesskap forplikter foreningen.
§ 12.
Det påligger direksjonen i foreningens navn og på dens vegne å treffe alle de forføininger, som den anser hensigts messige for fløtningens fremme eller som følger av foreningens regler og de i generalforsamlingene trufne bestemmelser. Direksjonen er bemyndiget til å opta de til foreningens virksomhet fornødne lån.
Det påligger særlig direksjonen:
1. Å sammenkalle foreningens medlemmer til generalforsamlinger.
2. I den årlige generalforsamling å fremlegge årsberetning og revidert regnskap for det forløpne år.
3. Å ansette og avskjedige foreningens forskjellige funksjonærer og utferdige instrukser for disse samt bestemme deres lønn.
4.Å avslutte kontrakter vedrørende fløtningens drift og forbedringsarbeider.
5. Å dra omsorg for, at det, i elven gående krabastømmer kommer foreningen tilgode, og at dets utbringende blir anvendt til forbedringer i vassdraget i overensstemmelse med kgl. approbert reglement.
Hvor der handles om særlig viktige anliggender, bør såvidt mulig saken forelegges for en generalforsamling.
§ 13.
Den administrerende direktør, der skal være bosatt i eller ved Drammen, ansettes av den valgte direksjon. Han leder den daglige drift og er ansvarlig såvel likeoverfor direksjonen som likeoverfor generalforsamlingen. Han har ingen stemme i direksjonsmøter eller general-forsamlinger. Han forplikter foreningen.
§ 14.
Over forhandlingene i generalforsamliger og direksjonsmøter føres protokoll.
§ 15.
Ethvert medlem plikter innen april måneds utgang å sende direksjonskontoret en foreløpig opgave over den omtrentlige størrelse av det tømmerkvantum, der aktes fløtet det inneværende år tillikemed oplysning om, hvor lasten tenkes levert.
Endelig og nøiaktig opgave over den i årets fløtning merkede last skal være innlevert innen 15. november på de skjemaer, som dfireksjonen til enhver tid utferdiger.
§ 16.
Ethvert medlem plikter å overholde de regler, som direksjonen utferdiger angående beskaffenheden av det tømmer, som tillates fløtet, likesom medlemmene plikter å etterkomme de av direksjonen utstedte ordrer med hensyn til tidspunktet for tømmerets utslag i de forskjellige distrikter.
Tømmer, der er anmeldt til fløtning, men ikke er utslått, når fløtningen i vedkommende distrikt foregår, kan av fløtningens folk besørges utslått mot refusjon hos anmelderen av de derved forbundne utgifter. Fløtningen har dog ingen plikt til sådant utslag.
Tømmer, der ikke er kommet frem til de i § 1 nevnte distrikter forinnen sluttrensken passerer, blir gjenliggende til følgende år.
§ 17.
Direksjonen utligner de til årets fløtning nødvendige utgifter på det fremfløtede tømmer forholdsvis efter den til enhver tid gjeldende inndeling av fløtningsdistriktene. Utgifter, som ikke direkte kan henføres til noget bestemt distrikt, fordeles efter direksjonens skjønn.
Direksjonen kan efter behovet innkreve forskudd i forhold til hvert medlems kvantum.
Omkostninger ved større anøegg og andre kostbare foretagender, som ikke blott vedkommer årets fløtning, men er til varig nytte, skal ialmindelighet utlignes på en lengere årrekke efter foretagendets beskaffenhet. Omkostningene belastes kun de distrikter, der nyder godt av foretagendet.
§ 18.
Betaler ikke et medlem det utlignede beløp (forskudd eller endelige omkostninger) efter påkrav, er direksjonen berettiget til å tilbakeholde den last, som vedkommende har i vassdraget, hvad enten gjelden knytter sig til denne eller til forhen fløtet last, og kreve dekning for alle dermed forbundne ekstraomkostninger. Skjer betaling ikke 2 måneder efter første påkrav, er direksjonen berettiget til uten forliksmegling, lovmål og dom med 8 dages varsel til debitor overensstemmende med lov om pant og tinglysning av 12. oktober 1857 § 2 å la lasten selge ved offentlig auksjon og i dens udbringende å søke dekning for det skyldige beløp med renter og omkostninger.
§ 19.
Er de i § 15 nevnte foreløbige eller endelige tømmeropgaver ikke innkommet innen de fastsatte frister, kan vedkommende av direksjonen ilegges en konvensjonalbot stor inntil kr. 5 000,00. Foreligger fra et medlem ikke endelig tømmeropgave, når årsopgjøret skal påbegyndes, foretas opgjør for vedkommende medlem efter direksjonens skjønn, hvilket skjønn er bindende.
For uriktig tømmeropgave, for overtredelse av bestemmelser i disse vedtekter overhodet samt av bestemmelser, utferdiget av direksjonen i henhold til vedtektene, kan direksjonen ilegge de skyldige konvensjonalbøter store inntil kr. 5 000,00.
Alle konvensjonalbøter tilfaller foreningens kasse og kan inndrives som almindelig gjeld.
Forelegg om konvensjonalbot kan av vedkommende innankes for generalforsamlingen.
§ 20.
Beslutning om foreningens opløsning eller forandring i eller tillegg til nærværende vedtekter må, for å bli gyldig, vedtas av flerheten av dem, for hvis regning fløtning i vassdraget finner sted, og denne flerhet må tillike representere minst ⅓ part av det i vassdraget i det forløpne år fløtede tømmerkvantum.»
Merkekart for Drammens Fællesflødning fra 1914. Kartet er trykket på et blad som er 79 centimeter høyt og 55, 5 centimeter bredt. Kartet er omgitt av ei rektangulær, trykt ramme. Øverst i denne ramma finner vi teksten «AFTRYK af Tømmermærkerne i Drammens Fællesflødning». Under denne finner vi et felt med 68 ruter. I hver rute er det en skravert figur, og under figuren finner vi navnet på de instansene som kjøpte tømmer i Drammensvassdraget i 1914. Disse var:
Direktionen,
Helge Aaby,
Aadalens Træsliberi,
T. Bache,
Knut Berg,
Anton Bommen,
Bægna Træsliberi,
Anders Børresen,
Andreas Christensen,
Johan Christensen,
Drammens Damphøvleri,
Drammenselvens Papirfabriker,
Eidsfos Verk,
Embretsfos Fabrikker,
Evjen & Co., limit.,
Follum Træsliberi,
Ole H. Fure,
Jens Gram,
Grønvold Brug,
Gulskogen Cellulosefabrik,
S. Haug,
Thorsten Haugan,
Gunnar Haugerud,
Heen Træsliberi,
Hofsfos Træsliberi & Papirfabrik,
Holmens Brug,
A/S Holmen-Hellefos,
Bernh. Holst,
N. Hornslien & P. Lomsdalen,
Hotvedt Dampsag,
Hougsund elektr. Sag & Høvleri,
Katfos Cellulosefabrik,
Kistefos Træsliberi,
Kongssagene Brug,
Haakon Korvald,
Carl Krog,
Kristiania-Dammen-Banens Ombygning,
Krogstad Cellulosefabrik (to merker),
Krøderen Dampsag og Høvleri,
Landfald Brug,
J. Lindseth,
Edward Lloyd, limit.,
Otto Lund,
Mjøndalen Cellulosefabrik,
Mjøndalen Sag,
Modums Blaafarveverk,
M. Mortensen,
K. Myhre,
G. T. Onsager,
Andreas Opsahl,
Joh. Ovestad,
J. Poulsson,
Ramfos Træsliberi,
K. D. Resch,
Waldemar Rømcke,
O. Grundt-Røsholm,
Chr. Skamarken,
Skjærdalens Brug,
Skotselv Cellulosefabrik,
Statsbanernes 2det Distrikt (Vestbanerne),
Carl Svendby,
Vestfos Cellulosefabrik,
Viul Træsliberi,
A. Wahlstrøm,
E. Wahlstrøm,
Ole A. Wigen,
Direktionens Bundtømmermærke.
Under feltet med merker finnes en tekst som gjengir bestemmelser fra generalforsamling i Fellesfløtningsforeningen i 1886, der det ble vedtatt at alle som skaffet seg tømmermerker skulle betale innmeldingsavgift på 100 kroner, samt en årsavgift på 40 kroner. Dette var organisasjonens måte å begrense antallet merker på, ingen ønsket å betale for et merke som ikke var i bruk. Under merkekartet finner vi navnene på medlemmene av fløtingsstyret: Otto K. Rømcke, Harald Bugge, Joh. Christensen og Th. Thoresen.
Symbolene på merkekartet ble brukt som modeller for merkeøkser, med profilerte eggpartier. Slike økser ble smidd rundt maler av hardt stål, og med tverrsnitt som tilsvarte merkeprofilene. Smiing av slike økser var ei avansert grein av smedhandverket, og i Drammensvassdraget var det særlig Knudsen-smia i Mjøndalen som leverte slik redskap. Det var tømmerkjøpernes målere og merkere som brukte slike økser. Merkene ble påslått på ulike deler av tømmerstokkene, slik at lensearbeiderne kunne se dem uansett hvordan de fløt, og dermed bruke dem som utgangspunkt for sortering.
Tømmermerkenes betydning i fløtinga framgår også av fløtingsreglene for Drammensvassdraget. De reglene som ble styrebehandlet i Drammens trelasthandlerdireksjon i 1919 og stadfestet ved kongelig resolusjon 4. mars 1921 er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Dette motivet er en reproduksjon av et merkekart som ble funnet i ei stor mappe merket «Merkekarter. Diverse» i arkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».