Fra åpningen av fløtningsanlegget som skulle ta stokkene uskadde forbi den nye kraftverksdammen ved Kykkelsrud i Nedre Glomma. Det første kraftverket her ble satt i drift i 1903, m...

Fløtingsingeniøren Ragnvald Bødtker (1859-1956) mente at den delen av Glomma som lå umiddelbart nedenfor innsjøen Øyeren var den mest problematiske for fløtinga før vassdraget ble regulert. I boka «Norsk fløtnings historie 1860 inntil 1943» skrev han: «Gjennem hele Glommas løp fra Aursund til havet er det ingen del som tilnærmelsesvis har budt og fremdeles byr fløtningen de vanskeligheter som de første 20 km. fra elvens utløp i Øieren inntil den har passert Vamma. Det er det såkalte «fossestykke». Fra Vamma til Sarpsborg løper elven rolig inntil den rinner ut over Sarpsfossen.» Dette ble skrevet i 1943-44, på et tidspunkt da problemene med den mektige Sarpsfossen var løst ved hjelp av en tømmertunnel mellom Isnesfjorden og Visterflo i Glommas vestre løp (i drift fra 1909). Bødtker hadde utvilsomt rett i at fløtinga de første par kilometerne nedenfor Øyerens utløp var vanskelige. Dette skyldtes terrenget, som Bødtker beskrev slik: «Elven løper gjennem et sterkt kupert fjellandskap. Elvebunden er meget ujevn, opfylt av skjær og dype høler, og breddene veksler mellem steile fjellsider med storstenet ut ved foten og trange viker, dekket av leirbakker. Dernest har elven et ganske sterkt fall, i alt ca. 80 meter på de 20 km, og dette fall er spredt utover mange stryk og fosser. Hertil kommer dessuten at vannstanden, også inden fløtningsperioden, er meget variabel. Mellem høieste og laveste vannstand er det en forskjell på 10-12 meter, og dette medfører selvsagt store ulemper.» Disse problemene forsøkte tømmerfløtingsorganisasjonene å møte ved å sette opp dammer som skulle heve vannspeilet og skjermer («skådammer») som skulle lede tømmeret utenom steinskjær og bakevjer der det hadde lett for å sette seg fast. Kykkelsrudfossen var en slik vanskelig lokalitet. Her gikk elva i to løp omkring et steinskjær. Det ene løpet, som også ble kalt Haltorpfossen, som ble karakterisert som meget ureint og som et betydelige hinder for fløtinga. De problemene dette innebar for fløtinga var sikkert årsaken til at det ble oppsatt forbygninger ved Kykkelsrudfossen alt i 1825-26. Kykkelrudfossen var for øvrig en av fire fosser på en forholdsvis kort strekning: Sandefoss, Dalsfoss, Kykkelsrudfoss og Hvervefoss (eller Rudsfoss), med til sammen 19 meters fall. Det var disse fallene selskapet bak A/S Glommens Træsliberi (Siemens, Schuckert & Co.) sikret seg rettighetene til med sikte på produksjon av hydroelektrisk kraft ble utnyttet i det første kraftutbyggingsprosjeketet i nedre del av Glomma. Prosjektet fikk navn etter Kykkelsrudfossen, til tross for at sjølve kraftstasjonen skulle legges ved den nedenforliggende Hverve- eller Rudsfossen. Anleggsarbeidet ble påbegynt i 1899.

Vassdragsloven forutsatte at utbyggerne måtte bli enige med den andre viktige brukeren av vassdraget – Fredrikstad Tømmerdirektion – om tekniske løsninger som både elektrisitetsverket og tømmerfløtinga kunne akseptere. Et sentralt spørsmål i «Kykkelsrudskjønnet», som startet med et rettsmøte i desember 1900, ble hvordan elveløpet kunne bearbeides, slik at virksomheten til Fredrikstad Tømmerdirektion ikke led skade ved at en god del av vannet i Glomma heretter ville bli ført gjennom en cirka en kilometer lang inntakskanal på land mot kraftstasjonen, i stedet for i elva, der tømmeret måtte gå. Svaret fra utbyggerne var at man ville sprenge bort en del steinskjær og odder, slik at elva mellom fermettedammen som skulle bygges ovenfor Sandefoss og kraftstasjonen ved Rudshverven ved ei moderat vannføring på 500 kubikkmeter i sekundet skulle bli mer enn en halv meter djup i 25 meters bredde. Dette aksepterte skjønnsretten, men Fredrikstad Tømmerdirektion uttrykte en viss skepsis ved å påpeke at det var vanskelig å ta stilling til om de skisserte tiltakene var tilstrekkelige før en fikk testet hvordan det ville fungere i praksis ved skiftende vannføring. Utbyggingsprosjektet, som var påbegynt i 1899, gikk sin gang, parallelt med de tekniske og juridiske forhandlingene om hvordan tømmerfløtingas og kraftutbyggernes interesser skulle balanseres. Som ledd i arbeidet med å bygge fermettedam ved inntaket til inntaksrenna for kraftverket ble det for øvrig oppsatt en diger steinskjerm, som bidro til at det la seg opp enorme mengder tømmer, som stengte elveløpet. Under arbeidet med å løsne tømmeret omkom tømmerfløter Jørgen Gudbrandsen (1834-1900). Denne hendelsen bidro til at diskusjonene fortsatte. I 1904 kom det et forliksdokument. I ett av punktene i denne avtalen hette det at «A/S Glommens Træsliberi … forpligter sig til å holde den såkalte «Rudshverven» i Glommen utenfor A/S Glommens Træsliberi’s kraftstasjon således ren for tømmer at fløtningen på grunn av den skjedde igjenfylling av elveleiet mellem Bueholmen og elvebredden ikke forulempes eller tømmeret beskadiges.» Selskapet måtte også akseptere å betale erstatning for de ulempene og forsinkelsene anleggsarbeidet i vassdraget ved kraftstasjonen hadde påført Fredrikstad Tømmerdirektion i perioden 1901-1904. I en overenskomst fra 1906 overtok Fredrikstad Tømmerdirektion ansvaret for utførelsen av fløtingsløpet mellom kraftverksdammen og Rudshverven. Kraftselskapet skulle imidlertid i en femårsperiode bistå med «utspyling» av tømmer fra Hvervebukta, slik man med hell hadde gjort det i 1904 og 1905. Etter den tid håpte en antakelig å ha kommet så langt i arbeidet med det nye fløtingsløpet, at behovet for å bruke vann på denne måten ville være borte. Dette forsøkte Fredrikstad Tømmerdirektion å oppnå ved å foreta betydelige sprengingsarbeider i elveløpet, og ved å bygge en betongskjerm på venstre elvebredd nederst i Hvervefossen. På denne måten ble elvas hovedstrøm trykket mer mot høyre, noe som skulle hindre at store tømmermengder ble presset inn i Hvervebukta. Aktieselskabet Hafslund sikret seg i 1910 aksjemajoriteten i Glommens Træsliberi i 1910, og fikk dermed også kontroll over kraftstasjonen ved Kykkelsrud.

I forbindelse med bygginga av en 120 meter lang ny betongdam ved Kykkelsrud i perioden 1939-1941 ble kraftverket utvidet, slik at det fikk 11 aggregater. Samtidig ble det også bygd betongrenne i tunnel på vestsida av elveløpet. Her kunne det drives fram 10 – 12 000 kubikkmeter i timen med ei vannføring på 25 kubikkmeter i sekundet. Kykkelsrud kraftstasjon fikk sitt tolvte og siste aggregat i 1948. Etter at Kykkelsrud-Follumfoss kraftverk ble satt i drift i 1964 har Kykkelsrud kraftverk bare vært brukt som flomkraftverk.

Collapse text