Flendammen i elva Flena i Ytre Rendal, fotografert i 1931. Dette vassdraget har sine kilder i dalsøkk og myrområder omkring fjellene Store Byringen og Veslbyringen. Flena er drøyt 2 mil lang og renner nordvestover inntil den når Storsjøens østre bredd, tre-fire kilometer sør for sjøens nordende. Fløtinga i dette vassdraget var besværlig. I 1860-åra fikk den skogeieren som påtok seg å være «fløterhusbond» og administrere arbeidet på vegne av tømmerleverandørene følgende pålegg: «Til Flødningen maa benyttes omtrent 80 Mand, forsaavidt et saa stort Antal kan opdrives.» Seinere har man forsøkt effektivisere virksomheten ved hjelp av dammer, både i hovedløpet og et par av sideløpene. Disse dammene skulle magasinere vann som kunne slippes for å oppnå høvelig vannføring for framføringa av tømmeret. Flendammen ligger ved utløpet av den lille sjøen Damfløta, der Flena og Drykkjebekken møtes. Den Flendammen vi ser på dette fotografiet var bygd av stedlige materialer - tømmer og stein. Bildet er tatt fra «vannsida», på et tidspunkt da damløpet sto åpent. Mot Damfløta var det reist skådammer, steinfylte tømmerkister som skrådde mot damløpet fra hver sin side. Også sjølve dammen var lagd av steinfylte tømmerkister, som for øvrig hadde utløpere på «luftsida» som forlenget damløpet noe. Dette var en såkalt «nåledam». Det vil si at man kunne stenge damløpet ved å stikke «nåler» - planker - tett i tett på motstrøms side, slik at vannet på oversida presset dem fast mot en horisontal terskelstokk i botnen av damløpet og mot dambrua. På denne måten dannet nålene en vegg, som gjorde det mulig å etablere et stort vannreservoar på oversida. Da dette fotografiet ble tatt lå nålene stablet ved sida av dambrua.
Photo:
Johannesen. Peter Andreas Lind
/
Anno Norsk skogmuseum