Bomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette slepet skulle bukseres fra Mo i nordenden av innsjøen til Seimsjøen i sør, der strømmen i Oppstadåa skulle føre det vide...
Onsdag 12. juni 1957 publiserte avisa «Glåmdalen» følgende reportasje fra fløtinga i Storsjøen dette året:
«Fløting på rekordtid i Odalsvassdraget
Sluttrensken ut i Glomma i dag
...
Onsdag 12. juni 1957 publiserte avisa «Glåmdalen» følgende reportasje fra fløtinga i Storsjøen dette året:
«Fløting på rekordtid i Odalsvassdraget
Sluttrensken ut i Glomma i dag
Så hurtig og greitt som det har gått i år er det bare sjeldan at fløtningen i Odalsvassdraget blir foretatt forteller maskinstbrødrene Karsten og Helge Sæther på varpebåten Storsjø, som den kalles i daglig tale, eller «Varpebåt 1», som det offisielle navnet er.
Fløtningen i sjøen startet 2. mai, og i løpet av dagen i dag vil sluttrensken ha kommet gjennom Oppstadåa og fram til Glomma ved Skarnes. Deretter har «Storsjø» bare noen få stokker igjen ved Stormoen i Gardvik. Vanligvis holder fløtningen på til omkring St. Hans i dette vassdraget, som fører alt av fløtningstømmer fra Nord-Odal og store deler av Sør-Odal ut i hovedvassdraget, 11 tverrelver i Nord-Odal fløtes ned i vassdraget og i tillegg kommer 3 tverrelver i Romedal.
Maskinistene Karsten og Helge Sæther har arbeidet i skift i Storsjøen og det har forekommet at varpebåtens motor har tøffet og gått i et strekk hele uken. Ellers har den hele sesongen gått natt og dag.
Varpebåten er en kraftig rugg. Den er av samme størrelse som «Varpebåt 2», som holder til i Sandsjøen og Saugnessjøen, men har noe sterkere motor. Dessuten har fløtervassdraget to mindre motorbåter.
Holdt på å forlise i Storsjøen
«Varpebåt 1» kom til Odalen i 1914 og har gått trofast i fløtningens tjeneste i Odalen senere uten alvorlige uhell. Men da båten var ny, truet katastrofen flere ganger. Det kunne blåse til sterkere sjøgang i Storsjøen enn båtbyggerne hadde regnet med. Båten flyter dypt i vannet med dekket bare lite over vannflaten. I noe sjøgang var det ofte bare så vidt ikke skroget ble fylt av vann. Man måtte bygge på rekke av planker. For noen år siden ble hele båten bygd om med høyere rekke av stål, nytt førerhus og moderne utstyr. Nå er den sjøsikker som man kan forlange at et fartøy i Storsjøen i Odalen bør være.»
SubjectBomtrekking sørover Storsjøen i Odalen sommeren 1957. Dette slepet skulle bukseres fra Mo i nordenden av innsjøen til Seimsjøen i sør, der strømmen i Oppstadåa skulle føre det videre mot Glomma ved Skarnes. Bommen var en ring, lagd av sammenkjedete stokker, som i dette tilfellet omsluttet cirka 3 500 kubikkmeter løstømmer fra skogene i Nord-Odal. Bommen ble trukket av en båt som lokalt ble kalt «Storsjø», men som offisielt hette «Varpebåt 1». Glomma fellesfløtingsforening hadde nemlig en noe større slepebåt i Storsjøen i Rendalen som offisielt hette «Storsjø», Når «Varpebåt 1» ble satt i bevegelse samlet tømmeret seg i det som da ble den bakre enden av bommen, men så lenge hastigheten var langsom og vinden noenlunde spak, holdt det seg der. Dette er tatt fra akterdekket på slepebåten med Gardviklandet i bakgrunnen.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbandopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble solgt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».